Salomos liv er et sterkt eksempel på det faktum at den sanne meningen med vår eksistens er skjult i den uopphørlige søken etter oss selv og i et dypt ønske om å berøre det høyere prinsippet.

Den evige søken etter sannhet

Salomos liv er et sterkt eksempel på det faktum at den sanne meningen med vår eksistens er skjult i den uopphørlige søken etter oss selv og i et dypt ønske om å berøre det høyere prinsippet. I sin ungdom opplevde han sublime tilstander, hvor det guddommelige og det hellige trengte direkte inn i sjelen hans, og inspirerte ham til å søke etter det ukjente. Men med tiden distraherte verdslige fristelser ham fra denne store veien, og selv det at han var i besittelse av jordisk visdom og et vell av erfaring, kunne ikke gjenopprette den tapte harmonien. Salomo har lært oss at alle prestasjoner og all kunnskap er flyktige hvis de ikke ledsages av en sann åndelig forbindelse. Denne tanken gir gjenklang hos alle som leter etter dypere mening og mening i hverdagen, og viser at den konstante jakten på selverkjennelse er den eneste veien til ekte selvtillit og indre fred.

Hvilken forståelse av meningen med livet kan vi få av Salomos søken?

Fra Salomos søken kan man forstå at den sanne meningen med livet ligger i en dyp og konstant søken og forståelse av seg selv, men alle prestasjoner som ser ut til å være visdom eller rikdom, uten en sann forbindelse med det høyere prinsippet, viser seg å være flyktige og meningsløse. I Salomos ungdom, som opplevde ekstraordinære tilstander av fellesskap med Gud, ble grunnlaget lagt for hans streben etter kunnskap om det oversanselige og hellige, noe som gjenspeiles i hans oppfatning av Høysangen. Men senere, distrahert fra denne høyere forbindelsen og etter for verdslivets fristelser, opplevde han dyp skuffelse og mistet indre harmoni og mening. Salomos søken viser altså at selv om man har tilegnet seg verdslig visdom og et vell av erfaring, fortsetter man å lete etter sannheten som vil bekrefte hans indre verden.

I en av passasjene kan ideen om nytteløsheten i alle jordiske anstrengelser spores: livet virker kort, flyktig og blottet for endelig frelse, noe som fremkaller ideen om at alle gleder og prestasjoner bare er midlertidig trøst i møte med den uunngåelige endeligheten i menneskelig eksistens. Ifølge Salomo blir til og med visdom og kunnskap devaluert uten tilstedeværelsen av et høyere prinsipp – uten det er all kommando og arbeid dømt til forfengelighet.

I tillegg viser Salomo, gjennom sin erfaring og indre refleksjoner, at veien til å forstå meningen med livet ikke gir fullstendig tilfredsstillelse. Han er overbevist om at bare gjennom dype studier, konstant refleksjon og erfaring kan en person komme nærmere sannheten, men denne veien forblir alltid vanskelig og smertefull, og etterlater en følelse av åndelig angst.

Støttende sitat(er):
"Salig er den som leser Høysangen - han gikk inn på alteret i templet hvis han forsto dens mystiske betydning. Kong Salomo opplevde i sin ungdom høye tilstander av fellesskap med Gud og visjon om Gud. Høysangen er en profeti, men samtidig en åpenbaring som han selv opplevde. Imidlertid ble fellesskapet med Gud av denne briljante israelske kongen tragisk og uventet avbrutt...» (kilde: lenke txt)

«Og likevel var Salomos navn her ikke bare en forkledning: hans ånd kom hit. Det ser ut til å ha blitt skrevet i sin første del for å gi et klart svar på problemet som stilles i Forkynneren: Hva er meningen med livet hvis alt ender med døden? Og han svarer: «De som tror, tar feil i seg selv: kort og sorgfullt er vårt liv, og det er ingen frelse for mennesket fra døden... La oss nyte de nåværende velsignelsene og skynde oss å nyte livet..." (Kilde: lenke txt)

"Jeg så det grunnleggende Ordet og sammenlignet det med steinen som fulgte det jødiske folket i ørkenen (1 Korinterbrev 10:4). Nå, på slutten av mine dager, skriver jeg dette, vel vitende om at jeg har lært alt som er å vite, og likevel har jeg forblitt tom og fremmedgjort. Dermed forblir mine lignelser, mitt filosofiske arbeid, alt mitt arbeid en evig påminnelse om at visdom og kunnskap ikke er noe uten Gud. For uansett hva den hellige profeten sier, er det bare tomhet og tomhet av tomhet.» (Kilde: lenke txt)

«Gjem deg under Salomos navns kappe? Men navnet på kongen, som i sitt liv har oppnådd den største visdom og rikdom, legemliggjør kunnskap og filosofiske sysler, fremfor alt som verdslig visdom har å tilby. Alle de kloke ordtakene han delte med folket, var basert på personlig erfaring. Salomo overbeviste oss om at vi gjennom studier og refleksjon kan forstå den sanne meningen med livet, men selv denne forståelsen fører ikke til fullstendig tilfredshet og lykke. Den indre verden forblir rastløs.» (kilde: lenke txt)