Begrensende tenkning: Hvordan gudebilder former vår oppfatning
De gamle gudenes verden, legemliggjort i bilder, kan tjene ikke bare som en inspirasjonskilde, men også som en felle for vår bevissthet. I begynnelsen blir vi bokstavelig talt vant til ideene skapt av tusenvis av år med kulttradisjoner, og vår tenkning blir vant til å stole på allerede etablerte arketyper. En slik tilnærming begynner snart å begrense utviklingen av nye ideer, når sinnet blir sittende fast innenfor rammen av pålagte bilder og mister evnen til fritt å søke kreativt.
Det er en fare i dybden av dette fenomenet: hvis tanken bare fungerer gjennom filteret av kulturelle mønstre, blir det til en ufullstendig prosess, der den uavhengige fremveksten av ideer viker for repetisjon av velprøvde modeller. Den psykologiske mekanismen når ytre bilder har en dominerende innflytelse på persepsjon fører til at vår tenkning bare forblir delvis, innprentet i faste representasjoner. Friskhet og spontanitet i tankene overskygges av foreløpige bilder, og lar ikke nye konseptuelle horisonter utfolde seg fullt ut.
For å oppsummere, selv om gudebildene har kraftig symbolikk og historisk betydning, risikerer de å feste sinnet vårt innenfor rammen av langvarige tradisjoner. Frigjøring fra disse stereotypiene og ønsket om ekte tankefrihet krever konstant fornyelse og en kreativ tilnærming som lar deg se utover de vanlige rammene og åpne opp et ubegrenset rom for en ny, uavhengig forståelse av verden.
Hvorfor har menneskene kanskje mistet evnen til å tenke selvstendig mens de har skapt bilder av vise guder?
Ved å skape bilder av kloke guder, kan folk ufrivillig bli sittende fast i faste måter å persepsjonere og forstå på, når bilder ikke blir uavhengige tankeskapninger, men bare bevisste oppfatninger, begrenset av pålagte rammer. Som et resultat er det en effekt når tenkning blir vant til å stole på ferdige bilder, og ikke på den frie prosessen med å danne nye ideer. Som bemerket i en av kildene, "bilder er ikke annet enn bevisste oppfatninger. Det uavhengige tankeelementet kan ikke fullt ut utfolde seg i den figurative representasjonen, fordi den andre fortsatt er annerledes her og fortsetter å beholde en selvstendig rolle. Ved å være annerledes for tanken og samtidig betinge denne tanken, bryter den andre ut i tanken med alle sine utenkelige og følgelig meningsløse elementer. Her fortsetter det utenkte og det meningsløse fortsatt å bestemme og forme tenkningen, det vil si å gjøre den til bare delvis tenkning, bare en grad av tenkning.» (Kilde: lenke txt)
Med andre ord, når tanken blir vant til gudebildene, begrenser den seg til de trekkene som disse bildene allerede har satt. En slik tilnærming kan forstyrre utviklingen av fullverdig, fri og uavhengig tenkning, siden eksterne, ofte frosne bilder påvirker selve forståelsesprosessen, og ikke lar kreative og ubegrensede tanker utfolde seg fullt ut. Dette fører til at tenkningen bare forblir delvis, mediert og alltid litt "farget" av de bildene som allerede er laget tidligere.
Støttende sitat(er):
«Bilder er ikke annet enn bevisste oppfatninger. Det uavhengige tankeelementet kan ikke fullt ut utfolde seg i den figurative representasjonen, fordi den andre fortsatt er annerledes her og fortsetter å beholde en selvstendig rolle. Ved å være annerledes for tanken og samtidig betinge denne tanken, bryter den andre ut i tanken med alle sine utenkelige og følgelig meningsløse elementer. Her fortsetter det utenkte og det meningsløse fortsatt å bestemme og forme tanken, det vil si å gjøre den til bare delvis tenkning, bare en grad av tenkning.» (Kilde: lenke txt)