Bønn vs. meditasjon: Essensen av personlig kommunikasjon
I den moderne verden er det ofte forvirring mellom begrepene bønn og meditasjon, selv om forskjellene deres er betydelige. Bønn er et oppriktig fellesskap med Gud, der sinnet, hjertet og viljen er involvert. Det er ikke bare en repetisjon av hellige fraser eller et fokus på indre opplevelser, men en dyp åndelig dialog basert på personlig søken og følelsesmessig engasjement. Meditasjon, derimot, er karakterisert som en teknikk for konsentrasjon av bevissthet, blottet for appell til det høyeste selvet. Denne metoden tar sikte på å hjelpe sinnet til å fokusere uten å anta emosjonell kommunikasjon eller personlig søking. Det er denne objektive forskjellen som skaper forvirring: Selv om både bønn og meditasjon kan innebære repetisjon av visse formler og elementer av indre konsentrasjon, er nøkkelpoenget fortsatt at bønn har en dypt personlig appell til Gud.Dermed tillater forståelsen av den fine linjen mellom disse praksisene ikke bare å bevare de tradisjonelle verdiene av spiritualitet, men også å tilpasse teknikkene for oppmerksomhet til moderne realiteter. Uavhengig av valg av vei, er det viktig å huske essensen av hver av dem – en oppriktig søken etter indre fred og dyp kommunikasjon med en høyere makt.
Hva er de viktigste forskjellene mellom meditasjon og bønn, og hvorfor blir disse praksisene ofte forvekslet?Hovedforskjellen mellom bønn og meditasjon er at bønn er en målrettet vending av en person til Gud – det er en samtale der sinnet, hjertet og viljen er involvert, mens meditasjon beskrives som en teknikk for konsentrasjon av bevissthet uten direkte personlig kommunikasjon med det høyeste selvet.Derfor, som bemerket i en av kildene, "Bønn har ingenting til felles med dagdrømming og fantasi ... Bønn er ikke en samtale med seg selv, autosuggesjon, meditasjon, men den skiller seg radikalt fra de oppregnede typene indre liv. Bønn er en tanke rettet til Gud. Men ikke bare tanke, men også hjerte og vilje» (kilde: lenke txt). Dette understreker at bønn alltid har et element av personlig appell og følelsesmessig engasjement, og er en oppriktig søken og møte med Gud.På den annen side sier en annen passasje: «Jeg svarer kort, vi har lite tid. Punkt én: meningsløs meditasjon er bare en psykoteknikk som hjelper til med å konsentrere bevisstheten. Et eksempel er "The Glass Bead Game" av Hermann Hesse. … I kristendommen er det gudstenkning, som faktisk er meditasjon. Den inkluderer en rekke prinsipper, tradisjoner og regler, inkludert den såkalte indre eller «mentale» bønnen, Jesusbønnen, repetisjonen, den mangfoldige repetisjonen av de hellige formlene «Herre, ha barmhjertighet» – dette er også en slags passering gjennom seg selv» (kilde: lenke txt). Det bemerkes her at noen tradisjonelle former for indre kontemplasjon av Gud i kristendommen ligner i sin retorikk på konsentrasjonsteknikken, på grunn av hvilken grensene mellom dem noen ganger er uklare.Et ytterligere argument til forvirringen er at repetisjon av hellige formler og kanalisering av bevissthet innover kan tolkes som meditative teknikker, selv om bønn alltid har et aspekt av personlig kommunikasjon med Gud. I moderne diskurs er det også en tendens til at ordet «bønn» erstattes av «meditasjon» på grunn av kulturelle endringer (som det for eksempel sies: «... Bønn blir kastet ut av intelligentsiaens leksikon av et annet, fasjonabelt, ord - meditasjon" (kilde: lenke txt)). Dette fører til det faktum at utøvere noen ganger er forvirret, siden Guds indre tenkning i den kristne tradisjonen gjenspeiler metodene for konsentrasjon av bevissthet som ligger i meditative teknikker.Dermed er hovedforskjellen at bønn er et oppriktig fellesskap fullt av personlig engasjement, mens konsentrasjonsteknikken (den må kalles for ikke å generalisere) er blottet for individuell appell til Gud og tjener til å konsentrere sinnet. Dette er grunnen til den hyppige forvirringen mellom dem.Støttende sitat(er):«Bønn har ingenting til felles med dagdrømming og fantasi, som noen mennesker som er helt ukjent med sakens essens tenker og hevder. Bønn er ikke en samtale med seg selv, autosuggesjon, meditasjon, men den skiller seg radikalt fra de oppregnede typene indre liv. Til slutt, tanken på Gud kan ikke kalles bønn, for meditasjon er én ting, og bønn er en helt annen. Bønn er en tanke rettet til Gud. Men ikke bare tanke, men også hjerte og vilje.» (kilde: lenke txt)«Jeg svarer kort - vi har lite tid. Punkt én: meningsløs meditasjon er bare en psykoteknikk som hjelper til med å konsentrere bevisstheten. ... I kristendommen er det gudstenkning, som faktisk er meditasjon. Den inneholder en rekke prinsipper, tradisjoner og regler, inkludert den såkalte indre eller «mentale» bønnen, Jesusbønnen, repetisjon, flere repetisjoner av de hellige formlene «Herre, ha barmhjertighet» – dette er også en slags passering gjennom seg selv. (kilde: lenke txt)