Naturens symfoni: Kunsten å føle verden
I en verden der fart og mas ofte overdøver ekte skjønnhet, er det mennesker hvis sjel er åpen for naturen. De vet hvordan de skal stoppe tankenes løp og fordype seg i et fantastisk øyeblikk for å føle spillet av lys og farger, for å høre den stille raslingen av blader og for å føle fuglenes flukt, som en del av en storslått symfoni av tilværelsen. Det er i denne evnen de finner muligheten til å se den skjulte harmonien som er utilgjengelig for dem som skynder seg forbi.Disse menneskene gir seg fullstendig til verden rundt seg, og lar det indre lyset og renheten i sjelen deres høres i harmoni med naturens naturlige skjønnhet. De oppfatter hver detalj – enten det er dansen til en sommerfugl, den melodiøse hviskingen fra vinden eller de minste tonene som blomstene synger – som en integrert manifestasjon av livets dype integritet. Denne eksepsjonelle oppfatningen blir for dem nøkkelen til å forstå den sanne enkelheten og evige orden i verden rundt dem.Avsluttende refleksjoner over naturens mysterier kan vi med sikkerhet si: når en person finner tid til å høre dens stille sang, oppdager han livets innerste sannheter. Han fordyper seg i øyeblikk av stillhet og skjønnhet, og forstår at det er i denne enheten med verden at den sanne rikdommen til den menneskelige ånden ligger.
Hva slags mennesker er i stand til å oppfatte naturens subtile skjønnhet, som om de hører melodien til blomster i lyden av vinden?Mennesker som er i stand til å oppfatte naturens subtile skjønnheter er de som har en sjelden indre følsomhet og evnen til å stoppe tankeløpet et øyeblikk for å lytte til hviskingen fra verden rundt dem. Dette er mennesker som, oppløst i det nåværende øyeblikket, ser i spillet av lys og farger, i raslingen av blader og fuglenes flukt, den dype harmonien og integriteten til alt som eksisterer. De er i stand til å se og høre det som går ubemerket hen i hverdagens vanlige jag, og for dem er hver detalj i naturen som en egen tone i tilværelsens store symfoni.En slik person gir seg helt til naturen, slik at sjelen kan gjenlyde unisont med sine stille sanger. Han oppfatter ikke bare synlige bilder, men føler også det indre lyset som kommer fra naturens rene former. Det er for den rensede ånd at skjønnhetens innerste essens åpenbares, når verden viser seg for ham i sin fullstendige, grenseløse enkelhet.Støttende sitat(er):«Han glemmer den ubønnhørlig flytende klokken, som oppløses i dette frosne evige øyeblikket, ser seg rundt i hele det grenseløse panoramaet, og ser i den verdens dybde – i kontinuiteten og den ydmyke enheten mellom alle dens bestanddeler, hører han hvordan tingenes sjeler gjenspeiler rommets harmoni og tidens musikk med sin lydløse sang.» (kilde: lenke txt)«En fugl som glir på himmelen, en summende humle, en sommerfugl som flagrer fra blomst til blomst, vinden som hvisker i tregrenene – alt dette ser da ut til å være naturens pust, tegn på dens selvsentrerte, innerste liv. Og som i en vidunderlig opplysning blir sannheten åpenbart for ham – enkelhetens sannhet; For den rensede ånd er rene former den innerste essensen; de avslører også tydelig for ham hva som er uforanderlig skjult i dem; Og hele verden, uten forbehold, er gitt til den som selv gir seg selv til ham uten forbehold, fullstendig. "Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud." (kilde: lenke txt)