Evolusjon gjennom renselsens ild
Se for deg en verden der helvete slutter å være et sted for evig pine og forvandles til et midlertidig stadium på veien til fullkommenhet. Her er prøvelser og sykluser av fornyelse ikke straff for synder, men en viktig prosess av selvrenselse som lar vesener overvinne akkumulerte ufullkommenheter. Denne dynamiske reisen begynner med erkjennelsen: fortidens feil blir til verdifulle opplevelser som tempererer individet i en endeløs strøm av fødsler og fornyelser. I dette konseptet ligner overgangsperioden en rensende ild, der negativitet og ufullkomne trekk gradvis viker for helhet og lys. Hver ny gjenfødelse blir en mulighet til å rette opp gamle mangler, og bidra til personlig vekst og frigjøring fra den akkumulerte "skyggen". Her er ikke prøvelsene en straff, men en nødvendig hendelse gjennom hvilken prosessen med gjenfødelse og tilegnelse av ekte potensial finner sted. Til syvende og sist gir dette synet på liv og død håp om transformasjon og frigjøring, og åpner veien til en tilstand der det ikke er rom for evig lidelse. Det er gjennom konstant selvforbedring og renselse at hver sjel har en sjanse til å nå tilværelsesidealet, hvor prøvelsenes ild blir til lyset av indre opplysning.
Hvordan kan vi logisk forklare konseptet om en verden uten helvete, erstattet av renselsesprosessen fra den modne demonen i sammenheng med gjenbrukbart liv?I en logisk forklaring av ideen om en verden uten evig helvete, hvor «helvete» erstattes av en renselsesprosess, kan man se følgende skjema: I stedet for å tenke på helvete som en endeløs, uunngåelig straff, forstås tilstanden som vi tradisjonelt forbinder med helvete som et overgangsstadium på veien til perfeksjon av væren. Det vil si at den «helvetesaktige opplevelsen» ikke er en evig fordømmelse, men en nødvendig test for vesener som er i en tilstand av ufullstendig eksistens, som går gjennom en renselsesprosess gjennom gjentatte sykluser av «død» og «oppstandelse» (i sammenheng med gjentatt liv).Som en av kildene understreker, "meningen med helvetes eksistens er at den ikke eksisterer. For en ufullkommen, utilstrekkelig begjærlig tilværelse ... skapningens halve eksistens er den eneste mulige veien som fører til dens perfeksjon uten å skade dens frihet ..." (kilde: lenke txt). Her fremstår ikke helvete som et endelig og evig pinested, men bare som et nødvendig stadium der en entitet som er uverdig til full eksistens gradvis går gjennom en tilstand av «liv gjennom døden» og «halvoppstandelse». En slik prosess kan forstås som en rensing av det som konvensjonelt kan kalles en "moden demon" – akkumulering av negative eller ufullkomne egenskaper som krever transformasjon.I reinkarnasjonsperspektivet gir således hvert liv og hver gjenfødelse en mulighet til å rette opp feilene fra den tidligere eksistensen. Det er ingen evig fordømmelse, men bare en konsekvent overvinnelse og eliminering av akkumulerte ufullkommenheter, som til slutt gjør det mulig for dere å oppnå en integrert tilstand av væren, hvor "helvete" som sådan ikke lenger er til stede. Det er gjennom denne dynamiske prosessen med renselse og selvforbedring at demonen (som et symbol på modent mørke eller akkumulerte negative tendenser) gradvis nøytraliseres, og gir plass til lys og helhet.Støttende sitat(er):«Meningen med helvetes eksistens er at den ikke eksisterer. For et ufullkomment, utilstrekkelig begjærlig vesen, det vil si i hovedsak ikke begjærende vesen, er skapningens halve eksistens den eneste mulige veien som fører til dens perfeksjon uten å skade dens frihet, som gjør dens perfeksjon og dens selv-perfeksjon. Denne tidsalderen er 'forgjengelig', det vil si at den eksisterer verken som væren, eller ikke-væren, eller døende-oppstandelse, men som 'levende død', som halvt væren-halvt-ikke-væren, halvt døende-halvt oppstandelse, for ikke å 'forgå', men for å være, ikke for å være, for å dø og for å gjenoppstå.» (Kilde: lenke txt)