Opprinnelsen til kjønnsulikhet: Et historisk og psykologisk syn
Gjennom århundrene har de etablerte stereotypiene og psykologiske mekanismene formet oppfatningen av en kvinne som et subjekt for en sekundær rolle. Tidligere, da kvinners begrensede utdannings- og intellektuelle muligheter ga opphav til troen på at de var mindreverdige, opprettholdt samfunnet allerede kjønnenes ulike stilling. Slike sosiale holdninger har slått rot i folks sinn og påvirker fortsatt vurderingen av kvinners bidrag både i familien og i det offentlige liv.Psykologi, ytterligere beriket av begrepene kollektiv bevissthet, hevder at det interne systemet av normer er i stand til å generere atferdsmodeller der en kvinne er underordnet. Denne mekanismen, som virker gjennom det "sosiale super-egoet", støtter tradisjonelle kjønnsroller, der ethvert ønske fra en kvinne om å gå utover det vanlige oppfattes som en utfordring til den etablerte orden. Dermed fører repeterende atferdsmønstre til at den kvinnelige personligheten oftere er i skyggen av den mannlige dominerende.Den nåværende kulturelle konteksten, der tradisjonelle familie- og sosiale roller fortsatt spiller en betydelig rolle, forverrer bare problemet. Enhver handling som tar sikte på å ødelegge etablerte normer blir noen ganger tolket som en trussel mot offentlig orden, som provoserer reaksjoner og opprettholder kvinners underordning.Avslutningsvis kan det sies at kombinasjonen av historiske holdninger og dypt forankrede psykologiske mekanismer skaper grunnlag for ulik behandling av kvinner. Å erkjenne disse grunnene er det første skrittet for å endre utdatert praksis og skape et samfunn der respekt og likhet er normen for alle.
Hvilke sosiale og psykologiske årsaker kan føre til at noen menn fornedrer kvinner i sine forhold?Noen menn kan forringe kvinner i forhold basert på totaliteten av historisk dannede sosiale holdninger og psykologiske mekanismer. For det første, siden tiden da kvinners intellektuelle og pedagogiske evner var i skyggene, har troen på at kvinner er iboende mindre dyktige og bare fortjener en sekundær rolle blitt forankret. For eksempel bemerker en av kildene at «Diderot ser riktig årsaken til ydmykelsen av kvinner: han sier at 'de alltid har blitt behandlet som svaksinnede skapninger'. Condorcet understreker også forskjellen mellom utdanning og betingelsene for sosialt liv...» (kilde: lenke txt). Denne historiske skjevheten er forankret i den offentlige bevisstheten og påvirker fortsatt hvordan menns og kvinners roller oppfattes.For det andre er psykologiske årsaker relatert til den kollektive bevisstheten, noe som gjenspeiles i et internt "superego" eller prinsipper som pålegger visse kjønnsnormer. Det beskrives at "moderne psykologi bruker begrepet über Ich, eller superego, som betegner den kollektive bevisstheten. Sistnevnte har en enorm innvirkning på personlig bevissthet gjennom ulike atavismer: familie, rase, kultur og sosial. … I mange generasjoner har superegoet underordnet kvinnen til mannen» (kilde: lenke txt). En slik mekanisme, som kan kalles «repetisjonstvang», reproduserer atferdsmønstre der en kvinne fremstår som et underordnet ledd, og hennes verdighet ikke oppfattes på lik linje med menns.Til slutt spiller moderne sosiale holdninger, forsterket av det kulturelle klimaet og tradisjonelle oppfatninger, der nedvurdering av kvinner rettferdiggjøres av deres "naturlige" posisjon i familien og samfunnet, også en betydelig rolle. En rekke utsagn understreker at ethvert avvik fra tradisjonelle roller – en kvinnes avgang fra ildstedet eller deltakelse i det offentlige liv – oppfattes som en trussel mot fundamentene, noe som igjen fremprovoserer en mannlig reaksjon i form av nedvurdering og fordømmelse.Dermed bidrar kombinasjonen av historisk og kulturelt minne om kvinners underordnede status, sammen med de dypt forankrede psykologiske mekanismene i kollektiv bevissthet, til noen menns tendens til å forringe kvinner i forhold.Støttende sitat(er):«Diderot ser imidlertid riktig årsaken til ydmykelsen av kvinner: Han sier at 'de alltid har blitt behandlet som svaksinnede skapninger'. Condorcet understreker også forskjellen mellom oppdragelse og forholdene i det sosiale livet. …" (Kilde: lenke txt)«Moderne psykologi bruker begrepet über Ich, eller superego, som betegner den kollektive bevisstheten. Sistnevnte har en enorm innvirkning på personlig bevissthet gjennom ulike atavismer: familie, rase, kultur og sosial. … I generasjoner har superegoet underkastet seg kvinnen til mannen.» (Kilde: lenke txt)