Broer av hellige ord: Likheter og forskjeller i tradisjoner
De hellige tekstene til de to verdensreligionene, Bibelen og Koranen, viser slående likheter i presentasjonen av viktige plott, samtidig som de bevarer de unike trekkene ved hver lære. Introduksjonen av forfedrene, Adam og Eva, i fortellingen om syndens fall virker pittoresk og dramatisk: begge hellige bøker avslører historien om ulydighet som førte folk til eksil fra paradistilstanden. Koranen skildrer dette dramaet gjennom metaforen om å gå fra himmel til jord, og symboliserer begynnelsen på menneskehetens kamp, som gjenspeiler den bibelske skildringen av Edens hage og dens tap.Hoveddelen av fortellingen handler også om Jesus, Marias sønn, hvis plass i Koranen inntar en mindre omfattende, men likevel betydelig rolle i forhold til sentraliteten til bildet av Kristus i evangeliet. Denne kontrasten understreker hvor viktig Det nye testamente er for kristendommen, der Jesu Kristi liv, gjerninger og ord danner kjernen i troen, og forener Det gamle og Det nye testamente til en enkelt helhet. Det er bemerkelsesverdig at den kristne tradisjonen viser en bemerkelsesverdig enhet gjennom konstant kryssreferanser i de kanoniske tekstene, noe som nok en gang vitner om den strukturelle sammenhengen og den dype sammenhengen mellom brevene deres.Avslutningsvis, til tross for forskjellene i tolkninger og vektlegging, gir de hellige tekstene til begge tradisjonene mat til dyp refleksjon over menneskelig eksistens, fallet og forløsningen. Bevissthet om disse skjæringspunktene beriker både religiøs tenkning og interreligiøs dialog, og minner oss om at tro forener folk og kulturer på mange måter, og skaper broer på tvers av århundrer og kontinenter.
Hvilke elementer i Bibelen kan sammenlignes med versene i Koranen, og hvordan er de hellige tekstene strukturert i den kristne tradisjonen?I Koranen kan du finne elementer som direkte samsvarer med nøkkelplottene og karakterene som finnes i Bibelen. For eksempel beskriver både Bibelen og Koranen fallet til de første menneskene – Adam og Eva. En av kildene sier: «Koranen, så vel som Bibelen, beskriver forfedrenes fall – Adam og Eva. I følge muslimenes hellige bok var den første mannen kalifen (representanten) for Allah. Gud satte Adam i en vidunderlig hage og befalte ham å ikke spise frukten av ett tre. Men Satan overtalte Adam og hans kone til å være ulydige mot Allah. På grunn av denne ulydigheten ble de utvist fra hagen. De ble fortalt at fra det øyeblikket av ville al-ard (land) være deres hjem og at deres etterkommere ville være fiendtlige med hverandre. Siden menneskene hadde syndet, kunne de ikke lenger leve i paradis, og Gud utviste dem fra Edens hage, noe som også er i samsvar med den bibelske beretningen. Koranen bruker ordet habhata (å sende ned) to ganger for å beskrive guddommelig straff, muslimer tror at hagen opprinnelig var i himmelen og at folk ble forvist til jorden for synd. Den muslimske troen på at alle disse hendelsene fant sted i himmelen, i paradis, bekreftes av ordene i sura 9:72, som snakker om jannah, som betyr "hage" på arabisk. Dette er et av navnene på paradis i islam. Muslimer tror at vi snakker om Edens hage, hvor Adam og Eva bodde.» (Kilde: lenke txt, side: 234-235)Koranen nevner også karakterer som Jesus (Jesus, Marias sønn), men hans beretning om Jesus er mye kortere enn den som er nedtegnet i evangeliet, hvor Kristus-figuren inntar en sentral plass gjennom hele Det nye testamente. Et eksempel på sammenligning er gitt: «Da jeg klarte å overtale min syriske venn til å lese evangeliet, innrømmet han at «jeg fant mange interessante ting i Injil (Bibelen), som, hvis det blir omtalt, er svært sparsomme i Koranen.» For eksempel er det bare noen få suraer om Isa ben Mariam (Jesus, sønn av Maria) i muslimenes hellige bok. Samtidig er Kristus-figuren sentral gjennom hele evangeliet (Injil)." (Kilde: lenke txt, side: 65)For å gå videre til det andre aspektet av spørsmålet, er hellige tekster i den kristne tradisjonen strukturert som en helhet, bestående av Det gamle og Det nye testamentet. Til tross for sin enhet, er Det nye testamente av største betydning for kristne, spesielt evangeliet, som fanger bildet av Jesus Kristus selv gjennom beskrivelser av hans liv, gjerninger og ord. Som understreket: "De hellige skrifter i Det gamle og Det nye testamente er ett, men for kristne ligger Det nye testamente i grunnlaget for alt, og først og fremst evangeliet, der bildet av Jesus Kristus selv er forseglet, åpenbart i hendelsene i hans liv, i hans gjerninger og ord." (Kilde: lenke txt, side: 618)I tillegg manifesterer tradisjonen for kristen teologisk tenkning seg også i intertekstualitet, der de ulike bøkene i kanonen refererer til hverandre. For eksempel gir en kilde en liste over referanser til nøkkeltekster: «Se: Matt. 12, 18, 20; 25, 31-46; I. 5, 22, 27-29; Fungerer. 10, 42; Roma. 14, 10; 2 Kor. 5, 10; 2 Tim. 4, 1; Åpen. 19, 11-13." (Kilde: lenke txt, side: 5149)Slike kryssreferanser gjenspeiler hvordan hellige tekster i kristendommen henger sammen, og demonstrerer konsistensen og enheten i deres fortellinger som er sentral i den kristne tradisjonen.Dermed gjenspeiles elementer i Bibelen – fra fortellingen om fallet til beskrivelsen av profetene og forløsende hendelser – i versene i Koranen, selv om tolkninger og vektlegginger kan variere. Samtidig er de hellige tekstene i den kristne tradisjonen strukturert som en helhet av Det gamle og Det nye testamente, der Det nye testamente, spesielt evangeliene, bærer hovedbudskapet om Jesu Kristi liv og lære.Støttende sitat(er):«Koranen, så vel som Bibelen, beskriver forfedrenes fall – Adam og Eva. [...]" (Kilde: lenke txt, side: 234-235)«Da jeg klarte å overtale min syriske venn til å lese evangeliet, innrømmet han at «jeg fant mange interessante ting i Injil (Bibelen), som, hvis det blir omtalt, er svært sparsomme i Koranen.» For eksempel om Isa ben Mariam (Jesus, sønn av Maria) [...]» (Kilde: lenke txt, side: 65)«De hellige skrifter i Det gamle og Det nye testamente er ett, men for kristne ligger Det nye testamente som grunnlaget for alt, og fremfor alt evangeliet, som bildet av Jesus Kristus selv er innprentet i, [...]» (Kilde: lenke txt, side: 618)«Se: Matt. 12, 18, 20; 25, 31-46; I. 5, 22, 27-29; Fungerer. 10, 42; Roma. 14, 10; 2 Kor. 5, 10; 2 Tim. 4, 1; Åpen. 19, 11-13." (Kilde: lenke txt, side: 5149)