Personlig rom er grunnlaget for selvtillit
Personlig rom er ikke bare et fysisk rom, men hovedelementet i dannelsen av en unik personlighet og en følelse av egenverd. Det hjelper hver person til å føle sin individualitet, til å bli klarert og respektert, og til å beskytte seg mot uønsket forstyrrelse. Restriksjoner og konstant overvåking skaper en atmosfære der en person blir fratatt muligheten til å være seg selv, og som et resultat er hans personlighet truet. Dette er spesielt merkbart i oppdragelsen av barn, når riktig respekt for deres personlige rom spiller en nøkkelrolle i prosessen med å vokse opp og selvbestemmelse. Videre kan overdrevne restriksjoner på interaksjon og utveksling av informasjon – det være seg forbud mot personlig kommunikasjon eller tilgang til kunnskap – føre til følelser av isolasjon og undertrykkelse, og krenke ikke bare det moralske, men også det juridiske grunnlaget for samfunnet. Dermed blir respekt for det personlige territoriet til hver enkelt av oss nøkkelen til å opprettholde følelsesmessig og psykologisk frihet, skape forutsetninger for harmonisk utvikling og en følelse av trygghet i hverdagen.
Hva er viktigheten av personlig rom, og i hvilke tilfeller anses forstyrrelse av det som uakseptabelt?Personlig rom er nøkkelen til å bygge identitet, opprettholde verdighet og utvikle en følelse av autonomi. Det lar en person føle sin unikhet, tillit og respekt fra andre, og fungerer også som en beskyttelse mot besettelsen av nysgjerrige øyne og forstyrrelser. For eksempel, som en kilde bemerker, er et brudd på personvernet i hovedsak en erklæring om mangel på tillit og respekt for en person, som gjør offeret for krenkelsen til en «ikke-person». Dette gjelder spesielt for barn, for hvem personvern er en viktig del av prosessen med å vokse opp og hevde sin individualitet. (Kilde: lenke txt)Inngrep i det personlige rommet anses som uakseptabelt når det krenker grunnleggende menneskerettigheter og undergraver en persons følelse av selvverd. Dette gjelder først og fremst tilfeller der forstyrrelsen påvirker privatlivet, begrenser muligheten for ensomhet, hjemmekomfort og frihet til selvbestemmelse. For eksempel oppfattes konstant kontroll eller overvåking, spesielt i et familiemiljø, som en ydmykende krenkelse av friheten, når hjemmet blir et territorium hvor en person skal føle seg trygg og fri. (Kilde: lenke txt)Også overdrevne tiltak når det gjelder restriksjoner på personlig kommunikasjon, som forbud mot korrespondanse, besøk hos slektninger eller tilgang til bøker, kan oppfattes som overdreven straff og brudd på menneskerettighetene. Slike tiltak fratar en person muligheten til å realisere sin personlige sfære, og bidrar til en følelse av påtvingelse og depresjon. (Kilde: lenke txt)Dermed er personlig rom en integrert del av menneskelivet, som sikrer dannelsen av individualitet og opprettholdelse av en følelse av verdighet. Innblanding i personlig rom er uakseptabelt når det fratar en person muligheten til å være seg selv, til å bestemme seg selv, til å føle seg fri og trygg, og dermed bryter med moralske og juridiske normer.Støttende sitat(er):«Når vi krenker noens privatliv, erklærer vi mangel på tillit og respekt for personen, og gjør offeret for vår fornærmelse til en «ikke-person». Det er mer sannsynlig at våre barns moralnormer blir påvirket når de vet at vi respekterer deres individualitet." (kilde: lenke txt)«Den begrensede tilbaketrukkethet under konstant overvåking, spesielt når det gjelder ungdomsrettferdighet, når familiens liv er under kontroll, oppfattes som en ydmykende krenkelse av menneskelig frihet og verdighet. Følelsen av hjem som et territorium av frihet, hvor en person føler seg mest fri, ordner alt i henhold til sin egen forståelse, forstyrres av innblanding utenfra." (Kilde: lenke txt)«Spørsmål om nivået av tillatt forstyrrelse av personlig rom blir noen ganger reist med tanke på effektiviteten og menneskeligheten til slike tiltak. Forbud mot kommunikasjon gjennom korrespondanse, møter med pårørende eller tilgang til bøker, for eksempel, oppfattes som overdreven straff som skaper raseri blant menneskerettighetsforkjempere.» (Kilde: lenke txt)