Problemet med selvbevissthet er fortsatt et av de mest spennende og mystiske temaene i den filosofiske søken etter seg selv.

Bevissthet: Den doble essensen av vår essens

Problemet med selvbevissthet er fortsatt et av de mest spennende og mystiske temaene i den filosofiske søken etter seg selv. Vårt syn på selvet er ikke begrenset til ren persepsjon – det kombinerer en dypt personlig, indre selvbestemmelse og samtidig noe som beholder sin uventede og nesten fremmede natur. Selve kjernen i dette konseptet er ideen om at vår bevissthet er født fra selve essensen av vårt vesen. Den gjenspeiler vårt moralske og etiske grunnlag, etablerer en sterk forbindelse mellom indre natur og selvrealisering, og fungerer dermed som et mål i seg selv som ikke krever ytre begrunnelser.

Paradokset blir imidlertid enda mer akutt når det kommer til det faktum at vi på den ene siden har bevissthet som noe utelukkende personlig, og på den andre siden forblir det nesten ukjent, og rommer elementer av fremmede verdener og uforståelige prosesser. Denne mystikken understreker hvor vanskelig det er å definere grensene mellom det som er en integrert del av oss og det som ser ut til å være utenfor den vanlige forståelsen av vår individualitet. Motsatte sider – immanens og transcendens – skaper en konstant spenning som gjør opplevelsen av selverkjennelse både håndgripelig og flyktig.

Som et resultat avslører studiet av bevissthetens essens for oss ikke bare dens tilhørighet til oss selv, men også dens uendelige mangfold, der det personlige smelter sammen med det mystiske. Denne refleksjonen av den indre verden, fylt med etiske prinsipper, samhandler med elementene i det ukjente, og gjør vårt "jeg" til kvintessensen av motsatte prinsipper. En slik forståelse av selvbevissthet oppmuntrer oss til konstant å søke, til å strebe etter å mestre og akseptere vår doble natur – både den som er bygget ut av oss selv og den som forblir et mysterium som omslutter oss med sin unnvikende energi.

I hvilken grad tilhører vår bevissthet egentlig oss selv, og hvordan kan vi tolke begrepet selvbevissthet?

Vårt spørsmål er om vår bevissthet virkelig er vår egen eiendom og hvordan vi kan forstå selvbevissthet i sin dypeste forstand. En tilnærming til dette problemet antyder at selvbevissthet ikke kommer utenfra, men oppstår fra selve naturen til vårt selv. Som en kilde bemerker: "Hvis vi skulle søke etter årsaken til vårt selv, vår selvbevissthet, ville vår indre natur fortelle oss at årsaken til selvbevissthet ligger i oss selv. Vår natur er et moralsk, etisk vesen, derfor har dette vesenet et grunnlag i seg selv, fra seg selv og for seg selv; det er et mål i seg selv» (kilde: lenke txt, side: 25). En slik uttalelse understreker at vår selvbevissthet er en manifestasjon av indre selvbestemmelse, som ikke er avhengig av eksterne faktorer.

Samtidig peker et annet argument ut bevissthetens særegenhet som noe unikt, som direkte tilhører oss: «Bevissthet er det som bare og umiddelbart er 'vårt', det vi handler om, og likevel er den i sin mystiske essens en fremmed i oss, en fremmed som kommer fra hvilke verdener, og skapt som vet fra hvilken materie» (kilde: lenke txt, side: 490). Paradokset her understrekes: selv om bevissthet er vår hovedegenskap, er dens natur full av et visst mysterium, som om den gjennomsyrer oss med en kraft som både er en del av oss og noe eksternt i sin manifestasjon.

Til slutt gjenspeiles dybden i spørsmålet om selvbevissthet i dets doble natur. Samtidig er vårt «jeg» en umiddelbar gitt, en integrert del av indre erfaring, og går samtidig utover vanlig persepsjon, og forblir i en tilstand av konstant spenning mellom immanens og transcendens (kilde: lenke txt, side: 464). Dette betyr at selve begrepet "meg" er både åpenbart og hemmelig, noe som gjør det både til vår mest personlige eiendel og det merkelige, nesten ukjente vesenet i oss.

Selv om vår bevissthet direkte tilhører oss og er en refleksjon av vårt indre, moralske vesen, inneholder den også et element av ukjent og dualitet, noe som gjør selve begrepet selvbevissthet komplekst og mangefasettert.

Støttende sitat(er):
"Hvis vi skulle søke etter årsaken til vårt selv, vår selvbevissthet, ville vår indre natur fortelle oss at årsaken til selvbevissthet ligger i oss selv. Vår natur er et moralsk, etisk vesen, derfor har dette vesenet et grunnlag i seg selv, fra seg selv og for seg selv; det er et mål i seg selv ..." (Kilde: lenke txt, side: 25)

«Bevissthet er det som bare og direkte er 'vårt', det som vi handler om, og likevel er det i sin mystiske essens en fremmed i oss, en fremmed som har kommet fra hvilke verdener, og som har blitt skapt som vet fra hvilken materie...» (Kilde: lenke txt, side: 490)

«Det er ikke noe mer intimt og samtidig mer mystisk enn 'jeg'. «Jeg» er både immanent (tese) og transcendental (antitese) til bevissthet ...» (Kilde: lenke txt, side: 464)