Avslag i vakker emballasje
Noen ganger kan ord bedra med sin høflighet, og uttrykket "Jeg skal tenke på det" er et godt eksempel på dette. Når vi går inn i dialog, søker vi alle å opprettholde velvilje og unngå direkte konfrontasjon. Men bak denne tilsynelatende åpenheten er det noen ganger en intensjon om å utsette eller til og med helt unndra seg beslutningstaking. Når du reflekterer over slike situasjoner, kan du legge merke til at i øyeblikk når det kommer til delikate spørsmål eller vanskelige valg, blir dette uttrykket en slags defensiv strategi for taleren. Den lar deg redde ansikt uten å gi et endelig svar som kan forårsake en uønsket reaksjon eller spenning. Til tross for sin høflighet, viser «Jeg skal tenke på det» seg ofte å være et tilslørt avslag og et signal for ytterligere utvisking av ansvaret for beslutningen som ble tatt.Denne måten å kommunisere på gjenspeiles ikke bare i hverdagskommunikasjonen, men også i mer høytidelige sammenhenger, der emosjonell farging og intonasjon spiller en nøkkelrolle. Når du hører dette uttrykket, må du derfor huske på at det bak det tilsynelatende harmløsheten kan være et bevisst ønske om å utsette et svar eller unngå en viktig diskusjon. Denne tilnærmingen lar deg opprettholde en balanse mellom sympati og avvisning, uten å ty til harde formuleringer.
Kan uttrykket «jeg skal tenke på det» betraktes som en høflig måte å nekte på, og hvordan tolkes det i ulike sosiale sammenhenger?Uttrykket "Jeg skal tenke på det" fungerer ofte som et indirekte, tilslørt avslag, spesielt når det kommer til en delikat eller kompleks forespørsel. I noen sosiale situasjoner brukes dette uttrykket for å unngå å gi et direkte negativt svar, samtidig som man opprettholder høflighet og evnen til å "utsette" avgjørelsen. Avhengig av konteksten kan uttrykket forstås som en måte å dempe avslaget på, og etterlate samtalepartneren med håp om videre diskusjon, selv om det faktisk allerede innebærer et avslag.Et lignende mønster av avslag kan for eksempel spores i uttalelsen til en religiøs leder: "Paktene ... hvilke pakter kan jeg forlate!» og så, etter en pause: «Vel, jeg vil tenke, jeg vil tenke ... Jeg skal si noe» (kilde: lenke txt).I dette tilfellet indikerer tonen og konteksten at "Jeg skal tenke på det"-svaret tjener til å forsinke eller dempe avvisningen, og dermed redde ansikt og unngå direkte konfrontasjon. I andre sosiale sammenhenger kan et uttrykk oppfattes på en lignende måte – som en måte å unndra seg et direkte svar på, der «tenkning» er en unnskyldning for ikke å ville ta en bindende beslutning.Dermed avhenger svaret på spørsmålet ditt av den spesifikke situasjonen: selv om uttrykket høres høflig ut, brukes det ofte nettopp som et skjult avslag, spesielt når et direkte avslag kan virke for hardt eller upassende. Støttende sitat(er): "Paktene ... hvilke pakter kan jeg forlate!» og så, etter en pause: «Vel, jeg vil tenke, jeg vil tenke ... Jeg skal si noe» (kilde: lenke txt).