Hjelp som en vei til indre vekst
Hver og en av oss er i stand til fantastiske ting når vi hjelper andre, selv om det krever personlige ofre. Dette er ikke en tilfeldighet, men et bevisst valg som stammer fra en dyp forståelse av godt og ondt og et ønske om å følge de høyeste moralske prinsipper. Kjernen i denne oppførselen er ikke bare ønsket om å vise ytre vennlighet, men også muligheten til å utvikle indre barmhjertighet og medfølelse, og fylle livet med mening. I øyeblikk når en person forlater sine egne interesser til fordel for kjære og til og med fremmede, demonstrerer han ikke bare altruisme, men hevder sin menneskelighet. Denne tilnærmingen indikerer et høyt nivå av åndelig utvikling, hvor selvoppofrelse blir et nøkkelelement i personlig vekst. Det er både en handling av ansvarlig holdning til verden rundt og en måte å finne indre tilfredshet gjennom gjensidig hjelp og støtte, og skape en atmosfære av enhet og velvilje. Avslutningsvis kan det sies at valget til fordel for hjelp, til tross for mulige tap, blir til en prosess med dannelse av edle kvaliteter og ekte moralsk styrke. Det er gjennom slike handlinger at en person oppdager sjelens sanne storhet og gir håp om en bedre fremtid for oss alle.
Hvorfor er en person tilbøyelig til å hjelpe andre, selv om det kan skade ham selv?En person har en tendens til å hjelpe andre, selv om det medfører personlige tap, fordi slik oppførsel er basert på en dyp forståelse av godt og ondt og ønsket om å følge de høyeste moralske prinsipper. Ved å være klar over sitt ansvar overfor andre, oppfatter en person hjelp som en måte å utvikle indre barmhjertighet og medfølelse på. Dette er ikke bare en handling av ytre vennlighet, men en måte å hevde sin menneskelighet på, når en person, til tross for den mulige skaden, velger å ikke skade andre.For eksempel bemerker en av kildene: «Mennesket, siden det har et begrep om godt og ondt, må avholde seg fra å forårsake skade selv til skade for seg selv, noe et irrasjonelt dyr ikke kan gjøre. Og derfor er uskyld blant de viktigste menneskelige dydene.» (Kilde: lenke txt)Viktigheten av å utvikle nestekjærlighet gjennom selvoppofrelse understrekes også: «Men hvis du vil vinne barmhjertighet, så stå likevel opp for dens skyld, for barmhjertighet kan bare oppnås på denne måten: ved å gi avkall, ved å rive deg selv bort for en annens skyld.» (Kilde: lenke txt)En slik holdning forsterkes av ideen om gjensidig hjelp, der det å hjelpe en venn eller til og med en fiende uunngåelig fører til styrking av velvilje og åndelig enhet: «Etter å ha mottatt det han ba om, sier han ikke til sin velgjører: kalw="e)/didoka" (takk for at du gir), men: kalw="ei)/lhfa" (takk for at du aksepterte). Det viser seg at giveren mottar, og mottakeren gir. De rettferdige har barmhjertighet og medfølelse." (kilde: lenke txt)Dermed manifesteres viljen til å hjelpe andre i strid med ens egne interesser som et resultat av en åndelig og moralsk søken, der personlig selvoppofrelse blir et uttrykk for de høyeste menneskelige dyder, og lover ikke bare andres beste, men også den indre tilfredsstillelsen til personen selv.Støttende sitat(er):«Mennesket, siden det har et begrep om godt og ondt, må avholde seg fra å forårsake skade selv til skade for seg selv, noe et irrasjonelt dyr ikke kan gjøre. Og derfor er uskyld blant de viktigste menneskelige dydene.» (Kilde: lenke txt)«Men hvis du vil vinne barmhjertighet, så stå likevel opp for dens skyld, for barmhjertighet kan bare oppnås på denne måten: ved å gi avkall, ved å rive deg selv bort for en annens skyld.» (Kilde: lenke txt)«Etter å ha mottatt det han ba om, sier han ikke til sin velgjører: kalw="e)/didoka" (takk for at du gir), men: kalw="ei)/lhfa" (takk for at du aksepterte). Det viser seg at giveren mottar, og mottakeren gir. De rettferdige har barmhjertighet og medfølelse." (kilde: lenke txt)