Minner som former hvem vi er
I en verden der hendelser flimrer og går, finner bare utvalgte øyeblikk veien inn i dypet av vår bevissthet, og blir uvurderlige komponenter i vår personlighet. I begynnelsen står hver og en av oss overfor mange opplevelser - fra flyktige inntrykk til de som får hjertet til å slå raskere. Det er imidlertid de øyeblikkene som vekker en stor interesse og gir gjenklang i selve sentrum av vårt "jeg" som forblir med oss for alltid. De forblir ikke bare i minnet, men integreres aktivt i vår indre verden, og blir en støtte for selvbestemmelse og analyse av fortiden.I denne dynamikken i livet får personlig historie en spesiell betydning. Dype opplevelser hjelper oss å bli bevisste på vår forbindelse med tid, bringe fortiden inn i nåtiden og overvinne barrierene som skiller øyeblikk. De blir et anker, som bekrefter vår tilhørighet til livshistorien, slik at vi igjen og igjen kan vende tilbake til de lyseste stadiene av tilværelsen. De er ikke bare ekko av fortiden, men en dynamisk del av vår erfaring, og opprettholder integriteten til personligheten selv i en virvelvind av kontinuerlig endring.Avslutningsvis vil jeg bemerke at bare virkelig betydningsfulle opplevelser, som kombinerer følelser og intellektuell åpenbaring, danner grunnlaget for vår forståelse av oss selv. De fortjener å bli hørt og meningsfulle, fordi de hjelper oss å vokse, utforske nye horisonter og opprettholde vår unikhet utenfor tiden.
Hvilke hendelser eller opplevelser forblir hos oss for alltid, og hvorfor er de så viktige for hukommelsen vår?Hovedideen er at ikke alle hendelser setter et uutslettelig preg på hukommelsen vår – bare de inntrykkene som fremkaller en dyp følelsesmessig respons og en indre forbindelse med vårt "jeg" blir bevart for alltid. Det som virkelig oppleves og er meningsfylt for oss er aktivt integrert i essensen vår, slik at bevisstheten kan referere til dem igjen og igjen etter behov. Disse erfaringene blir grunnlaget for vår selvbestemmelse, hjelper oss å forstå fortiden og danner en kontinuerlig forbindelse mellom vår erfaring og nåtiden.En kilde sier for eksempel: "Sjelen har evnen til å lagre de opplevde inntrykkene og den ervervede kunnskapen i hukommelsen. … Hukommelse er bevissthetens evne til å reprodusere det som tidligere er opplevd eller lært. Det som oppleves eller føles forsvinner ikke, men lagres i noen dyp av vårt 'jeg' og reproduseres av vår bevissthet etter behov. Samtidig blir ikke alle opplevelser bevart og husket, men bare de som av en eller annen grunn vekket vår interesse, ble iboende forbundet med andre opplevelser, med essensen av vårt 'jeg'." (Kilde: lenke txt)Det bemerkes også at personlig historie og dype opplevelser lar oss føle vår tilhørighet til tiden og livet vårt: "Bevisstheten til "jeg" er forbundet med hukommelsen, og gjennom hukommelsen, gjennom dens metafysiske dybde, blir det avslørt at hele fortidens historie skjer med meg, i mitt dype lag. … Da blir fortiden en integrert del av nåtiden min, det vil si at gapet i tid er overvunnet.» (Kilde: lenke txt)Dermed er hendelser og opplevelser som forblir med oss for alltid de øyeblikkene som har klart å vekke en stor interesse for oss, berøre selve essensen av vår indre verden og passe inn i bevisstheten vår. De danner grunnlaget for minnet vårt, lar oss overføre fortiden til nåværende erfaring og sikre integriteten til vår eksistens, til tross for tidens uimotståelige kraft.Støttende sitat(er): "Sjelen har evnen til å lagre de opplevde inntrykkene og den ervervede kunnskapen i hukommelsen. … Hukommelse er bevissthetens evne til å reprodusere det som tidligere er opplevd eller lært. Det som oppleves eller føles forsvinner ikke, men lagres i noen dyp av vårt 'jeg' og reproduseres av vår bevissthet etter behov. Samtidig blir ikke alle opplevelser bevart og husket, men bare de som av en eller annen grunn vekket vår interesse, ble iboende forbundet med andre opplevelser, med essensen av vårt 'jeg'." (Kilde: lenke txt)"Bevisstheten til "jeg" er forbundet med hukommelsen, og gjennom hukommelsen, gjennom dens metafysiske dybde, blir det avslørt at hele fortidens historie skjer med meg, i mitt dype lag. … Da blir fortiden en integrert del av nåtiden min, det vil si at gapet i tid er overvunnet.» (Kilde: lenke txt)