Sann tro er basert på ubetinget kjærlighet til Den allmektige, som er i stand til å inspirere en person til kontinuerlig åndelig utvikling og overvinne livets prøvelser.

Kjærlighetens forrang for Allah: Veien til åndelig perfeksjon

Sann tro er basert på ubetinget kjærlighet til Den allmektige, som er i stand til å inspirere en person til kontinuerlig åndelig utvikling og overvinne livets prøvelser. I dette verdensbildet inntar kjærlighet til Allah hovedplassen, siden bare denne typen tilknytning er i stand til å omfavne ubegrenset perfeksjon, uoppnåelig for noe jordisk eller timelig forhold. Sann hengivenhet krever fullstendig hengivenhet av hjerte, sjel og sinn, og blir ikke bare en følelse, men en viljeshandling til å følge hans lover.

En slik bevissthet og prioritering av guddommelig kjærlighet påvirker alle andre aspekter av livet: hvis Allah inntar en sentral plass i den troendes hjerte, så blir alle jordiske tilknytninger, selv de mest naturlige og oppriktige, hjelpemidler og underordnet den høyeste verdien. Denne tilnærmingen bidrar til å bygge det rette system av relasjoner, der evige åndelige verdier blir en rettesnor for valg av livsprioriteringer.

Til slutt danner påbudet om å sette kjærlighet til Allah over alt annet ikke bare grunnlaget for tro, men åpner også veien til den følelsesmessige og åndelige styrken til å overvinne enhver utfordring med selvtillit. Dette er en livsholdning som tar sikte på å forbedre den indre verden, takket være at hver person er i stand til å finne sann lykke og ro, vel vitende om at hans hjerte er fylt med lys og visdom fra Den Høyeste.

Hvorfor er det foreskrevet å elske Allah, den allmektige, over alt annet, og hvordan påvirker dette vår oppfatning av andre former for kjærlighet?

Å elske Allah, den allmektige, fremfor alt annet er foreskrevet fordi slik kjærlighet er grunnlaget for sann tro og er den eneste som er i stand til å lede en person til fullkommen åndelig utvikling. I dette verdensbildet er kjærlighet til Allah i første omgang, fordi bare denne typen kjærlighet er i stand til å omfavne det uendelige og det perfekte, som ingen jordiske eller timelige tilknytninger kan oppnå. Å elske Allah krever dedikasjon av ens hjerte, sjel og sinn, og dette er kjærligheten som lar en få styrke, glede og evnen til å overvinne livets vanskeligheter.

Denne visjonen påvirker også hvordan vi forholder oss til andre former for kjærlighet. Ved å prioritere Guds kjærlighet, blir alt annet i livene våre sekundært og underordnet. Det er derfor, som en av kildene sier, "Bare den som elsker Gud mest av alt, vil nå Gud og gå gjennom bomstasjonene: mer enn sitt liv, mer enn sin mor og far, eller enn sine barn og barnebarn..." (kilde: lenke txt). Den understreker at selv de varmeste og mest naturlige følelsene for sine kjære ikke bør overskygge den altoverskyggende kjærligheten til Allah.

Det understrekes også at sann kjærlighet til Den allmektige må være "kjærlighet som er full og konstant, av hele ditt hjerte og av hele din sjel. Slik er vår kjærlighet når vi ikke finner noen og ingenting høyere enn Gud, verken i himmelen eller på jorden...» (kilde: lenke txt). Derfor, hvis Allah først og fremst er i den troendes hjerte, så får de andre formene for kjærlighet, enten det er tilknytning til slektninger eller venner, en underordnet karakter.

I tillegg forklarte noen teologer denne holdningen som følger: kjærlighet til Allah er ikke bare en følelse, men en viljeshandling, som tar sikte på å underkaste seg og følge Hans lover. Ortodokse teologer, for eksempel, hevdet at "kjærlighet er en viljeshandling, og menneskets endelige vilje kan ikke ha det uendelige som sitt objekt ... derfor bør fullkommen tro uttrykkes i kjærlighet til Allahs lov og ikke til Ham selv» (kilde: lenke txt). Dette indikerer at ekte ærbødighet og kjærlighet til Allah må overskride enhver annen form for tilknytning, for det er den eneste som kan føre til åndelig helhet og frelse.

Dermed sikrer påbudet om å elske Allah fremfor alt annet prioriteten av forholdet til Ham over alle jordiske og verdslige tilknytninger. En slik holdning hjelper en person til å sette åndelig perfeksjon og evige verdier i utgangspunktet, noe som igjen gjenspeiles i en mer nøktern vurdering og korrekt strukturering av alle andre typer kjærlighet i livet vårt.

Støttende sitat(er):
«Ortodokse teologer fordømte til og med ideen om direkte kjærlighet til Gud, og påpekte at «kjærlighet er en viljeshandling, og menneskets ultimate vilje kan ikke ha det uendelige som sitt objekt. For eksempel hevdet teologen Ibn Tamiyya fra det trettende århundre at kjærlighet forutsetter korrelasjon og proporsjonalitet, som ikke eksisterer og ikke kan eksistere mellom skaperen og hans skapelse. Derfor må fullkommen tro uttrykkes i kjærlighet til Allahs lov og ikke til Allah selv» (kilde: lenke txt).

«Bare den som elsker Gud mest av alt, vil nå Gud og himmelriket, vil gå gjennom tollhusene: mer enn sitt liv, mer enn sin mor og far, eller enn sine barn og barnebarn, mer enn noe annet i verden. Uansett hva du setter ved siden av Gud, velger en person alltid Gud» (kilde: lenke txt).

"En nødvendig egenskap ved vår kjærlighet til Gud skulle være at vi elsker Gud over alt annet, med full og konstant kjærlighet, av hele vårt hjerte og av hele vår sjel. Slik er vår kjærlighet når vi verken finner i himmelen eller på jorden noen og ingenting høyere enn Gud» (kilde: lenke txt).