I dagens verden står vi overfor et åpenbart dilemma: Er det verdt å ofre bekvemmelighetene som ved første øyekast ser ut til å være en integrert del av vårt velvære for å redde det som virkelig er uvurderlig?

Avvisning av teknologiske fremskritt for fremtidens skyld

I dagens verden står vi overfor et åpenbart dilemma: Er det verdt å ofre bekvemmelighetene som ved første øyekast ser ut til å være en integrert del av vårt velvære for å redde det som virkelig er uvurderlig?

Dagens drivkraft for innovasjon gir ikke bare fremgang, men også ødeleggende konsekvenser, fra luftforurensning til forverret matkvalitet og avstand fra livets sanne verdier. Våre fremskritt innen teknologi kan være døden for miljøet og til og med for oss selv hvis vi ikke klarer å revurdere vår livsstil og forlate komforten som gradvis blir en trussel.

På den annen side ligger menneskesjelens sanne rikdom ikke i teknologiske oppfinnelser, men i en dyp forbindelse med naturen og åndelige tradisjoner, som i århundrer har satt tonen for sann harmoni i livet. Ved å avvise pålagte utskeielser får vi en sjanse til å gjenopprette tapte verdier, få kontakt med verden rundt oss og la den sanne livskvaliteten blomstre. Slike valg kan ikke bare sikre planetens langsiktige eksistens, men også gjenopprette vår evne til å føle gleden ved enkle, uforfalskede øyeblikk.

Til slutt, hvis vi står overfor muligheten til å bevare noe som virkelig er viktig for livet og fremtiden, vil det være et klokt skritt å forlate metoder som fører til miljømessige og åndelige katastrofer. Dette er en sjanse til å velge en vei der teknologien tjener en person, og ikke forårsaker hans død, der naturens renhet og sanne menneskelige verdier kommer først.
Hvilke fordeler med moderne sivilisasjon ville du være villig til å gi avkall på hvis den bidro til å bevare noe viktig?
Fra mitt synspunkt kan det å beholde noe som virkelig betyr noe bety å gi opp utskeielsene og bekvemmelighetene som, til tross for deres tilsynelatende appell, forårsaker håndgripelig skade på vår eksistens og miljøet. For eksempel, når du tenker på at moderne teknologiske fremskritt allerede har ført til slike utfall som luftforurensning og matforringelse, blir det klart at en vilje til å gi opp disse varene – bekvemmelighetene som industrialiseringen gir – kan være fornuftig for å beskytte det som virkelig ikke er materialiserbart og bør forbli rent.

Som bemerket i en av uttalelsene, "Menneskeheten ødelegger seg selv ved hjelp av teknologisk fremgang. Og når verden går under, vil det være på grunn av teknologisk fremgang: enten dør vi av stråling; eller vi vil kveles, for det vil ikke være ren luft; eller vi vil bli drept av ultrafiolette stråler, som passerer gjennom ozonhull inn i atmosfæren vår og dreper alle levende ting; eller dø av sykdommer som vi har skapt for oss selv; Eller vi vil dø av våpen, som vi har samlet så mye av at hele jorden kan sprenges tjue ganger på rad. En person ødelegger seg selv. I stedet for å leve blant skoger,, fugler, puster han inn alle slags røyk, han spiser de mest forferdelige ting.» (Kilde: lenke txt)

Dette understreker at alle bekvemmelighetene vi er vant til har blitt til alvorlige farer for helsen vår og planetens fremtid. Hvis evnen til å bevare noe viktig – enten det er et økosystem, bevaring av menneskeånden eller selve livet i sin uberørte form – er verdt det, så er det kanskje verdt å gi opp aspekter av sivilisasjonen som er i stand til selvødeleggelse.

Den andre tanken er argumentet om at livets sanne verdier ikke ligger i kulturelle eller teknologiske prestasjoner, men kommer fra dypet av menneskesjelen og forbindelsen med verden, som ikke er avhengig av sivilisasjonens utskeielser. Som ordtaket sier: «Er vi rede til å gi avkall på det de hellige fedrene har gitt oss? Antonius den store og Frans av Assisi, skal vi våge å overtale dem til å forbli i verden? Tross alt er Gud uforlignelig høyere enn kulturen, er han ikke hinsides den? Og har «kultur» noen egen verdi, til syvende og sist?...» (Kilde: lenke txt)

Dermed kan svaret på spørsmålet høres omtrent slik ut: Hvis muligheten til å bevare noe virkelig verdifullt og viktig ble en realitet, ville jeg være klar til å gi avkall på fordelene ved moderne sivilisasjon som har ført oss til økologiske, fysiske og åndelige sykdommer. Dette betyr å gi opp den uhemmede teknologiske fremgangen og komforten som følger med forurenset luft, mat av dårlig kvalitet og fremmedgjøring fra naturen, i bytte mot en autentisk livskvalitet og en sjanse til en langsiktig tilværelse i harmoni med verden rundt oss.

Støttende sitat(er):
«Menneskeheten ødelegger seg selv ved hjelp av teknologiske fremskritt. Og når verden går under, vil det være på grunn av teknologisk fremgang: enten dør vi av stråling; eller vi vil kveles, for det vil ikke være ren luft; eller vi vil bli drept av ultrafiolette stråler, som passerer gjennom ozonhull inn i atmosfæren vår og dreper alle levende ting; eller dø av sykdommer som vi har skapt for oss selv; Eller vi vil dø av våpen, som vi har samlet så mye av at hele jorden kan sprenges tjue ganger på rad. En person ødelegger seg selv. I stedet for å leve blant skoger,, fugler, puster han inn alle slags røyk, han spiser de mest forferdelige ting.» (Kilde: lenke txt)

«Er vi klare til å gi avkall på det de hellige fedrene har gitt oss? Antonius den store og Frans av Assisi, skal vi våge å overtale dem til å forbli i verden? Tross alt er Gud uforlignelig høyere enn kulturen, er han ikke hinsides den? Og når alt kommer til alt, har «kultur» noen egen verdi, iboende i den?...» (Kilde: lenke txt)