Den guddommelige samvittigheten: En refleksjon av de høyeste moralske
I hjertet av religiøs tenkning ligger ideen om at en persons samvittighet ikke er en tilfeldig følelse, men en integrert del av den guddommelige orden. Fra et åndelig perspektiv blir ansvar for egne handlinger sett på som en levende påminnelse om at moral er basert på noe hinsides menneskelige konvensjoner – en uforanderlig lov etablert av Gud. Samvittighet, ifølge dette konseptet, er en naturlig refleksjon av Guds plan, som manifesterer seg i vår bevissthet som en indre retningslinje som hjelper til med å skille mellom godt og ondt. Det er gjennom denne gaven, innpodet i oss helt fra begynnelsen, at en person finner muligheten til å komme i kontakt med det høyeste moralske prinsippet og å kjenne den sanne hensikten som styrer hans livsvei. Dermed ser den troende i samvittigheten ikke bare en intuitiv ansvarsfølelse, men også en levende påminnelse om Guds nærvær, hvis visdom og rettferdighet setter standardene for vår oppførsel i denne verden.
Hvor kan Guds samvittighet oppstå fra religiøse tradisjoners synspunkt?Fra et religiøst synspunkt betyr ikke samvittighetsbegrepet så mye at Gud plutselig har «tilegnet seg» noe som ligner på en menneskelig sans for moralsk vurdering, men at samvittigheten er en refleksjon av en naturlig, naturlig lov etablert av Gud. Det vil si at samvittigheten i en person er en integrert del av den moralske orden, selve Guds lov, som setter de grandiose retningslinjene for tro og moral. For eksempel skriver en av kildene:"Samvittigheten er ikke annet enn en naturlig eller naturlig lov, derfor ligner den på Guds skrevne lov. For det Guds lov lærer, lærer også samvittigheten. Guds lov befaler én Gud å vite, og samvittigheten lærer dette...» (Kilde: lenke txt)Her understrekes det at samvittigheten er en integrert del av den moralske orden, lik Guds lov, som ifølge disse tradisjonene fungerer som den høyeste veileder. En annen kilde bemerker også at:«Gud, som skapte mennesket, plantet en samvittighet i hans sjel, slik at mennesket som regel skulle bli ledet av den...» (kilde: lenke txt)Dette indikerer at samvittigheten i menneskesinnet er en gave fra Gud, som gjenspeiler hans egen moralske orden. Dermed kan det sies at i religiøse tradisjoner er ikke Guds samvittighet noe som utvikler seg eller oppstår i ham, men uttrykker den aller høyeste moralske loven som han etablerer for sitt skaperverk. En person, som har en samvittighet, har dermed muligheten til å berøre Guds bilde og refleksjon gjennom forståelsen av rett og galt, og dermed erkjenne ikke bare seg selv, men også skaperen selv.Støttende sitat(er):"Samvittigheten er ikke annet enn en naturlig eller naturlig lov, derfor ligner den på Guds skrevne lov. For det Guds lov lærer, lærer også samvittigheten. Guds lov befaler én Gud å vite, og samvittigheten lærer dette...» (Kilde: lenke txt)«Gud, som skapte mennesket, plantet en samvittighet i hans sjel, slik at mennesket som regel skulle bli ledet av den...» (kilde: lenke txt)