Oppstandelse: Kraften i tro og misjon
Å møte den oppstandne Kristus var et vendepunkt, ikke bare for disiplene, men for hele frelseshistorien. Fra begynnelsen etter oppstandelsen åpenbarte Mesteren seg for sine tilhengere og ga dem udiskutable bevis på sin seier over døden. Det var ikke bare et visuelt fenomen – studentene var i stand til å berøre sårene etter korstogspinen, noe som gjorde dem dypt oppmerksomme på virkeligheten av den mirakuløse hendelsen.Den oppstandne Frelserens fysiske nærvær hadde en dobbel betydning. På den ene siden fungerte det som en levende bekreftelse på profetiene om frelse gjennom oppstandelsen, fjernet tvil og styrket disiplenes tro. På den annen side markerte Jesu offentlige opptreden for mer enn fem hundre mennesker tydelig begynnelsen på en ny æra der hans autoritet strekker seg både i himmelen og på jorden. Denne hendelsen var pantet på misjonen som var betrodd hans disipler, for sannheten i hans ord og profetier ble nå støttet av ubestridelige tegn.En slik mektig opplevelse forandret ikke bare disiplenes tro, men satte også en dynamisk kurs for spredningen av læren om frelse. Det markerte overgangen fra tvil til fast overbevisning, og gjorde hvert vitne til en aktiv deltaker i den store misjonen med å bringe verden nyheten om den oppstandne Kristi kjærlighet, kraft og evige nærvær.
Hvorfor, ifølge den bibelske fortellingen, kom Jesus Kristus til sine etterfølgere umiddelbart etter sin oppstandelse uten å vente, og hvilken betydning har denne tilkjennegivelsen for å forstå hans guddommelige misjon?Den bibelske beretningen understreker at Jesus Kristus viste seg for sine disipler umiddelbart etter sin oppstandelse for å bevise at hans oppstandelse virkelig var og for å bekrefte hans guddommelige myndighet og misjon. Hans umiddelbare manifestasjon tillot disiplene ikke bare å se ham i kjødet, men også å berøre sårene som tjenesten var et bevis på seier over døden, som igjen ble grunnlaget for deres fremtidige tjeneste og spredningen av læren. På denne måten styrket dette tidlige møtet deres tro, og markerte overgangen fra tvil til fast overbevisning om sannheten i hans ord og profetier.En slik handling hadde en dobbel betydning. For det første var det at den oppstandne Kristus viste seg fysisk, at disiplene var «et sikkert bevis» på at han virkelig var blitt oppreist, noe som bekreftet oppfyllelsen av alle Bibelens profetier om frelse ved oppstandelsen. For det annet understreket Jesu offentlige opptreden umiddelbart etter sin oppstandelse, som det fremgår av beretningen om hans tilsynekomst for mer enn fem hundre disipler, at hans myndighet strekker seg «i himmelen og på jorden». Denne uttalelsen, uttalt av ham direkte, forutbestemte disiplenes misjon: De skulle gå og bringe læren om frelse til alle nasjoner, og dermed bekrefte at oppstandelsen ikke var et tilfeldig mirakel, men var en sentral og grunnleggende begivenhet i historien om Guds frelse.Støttende sitat(er):"Og til slutt viste Jesus Kristus seg gjentatte ganger for sine disipler i løpet av førti dager, med mange sikre bevis på sin oppstandelse (han lot sine disipler røre ved hans sår fra spiker og spyd, spiste foran dem og så videre) og snakket med dem om Guds rikes mysterier." (Kilde: lenke txt)«Mer enn fem hundre disipler kom til dem der. Der viste Jesus Kristus seg for alle. Da de så ham, bøyde de seg ned. Og noen tvilte. Jesus Kristus kom og sa: «All myndighet i himmelen og på jorden er gitt meg. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn! lær dem å holde alt det jeg har befalt deg.» (Kilde: lenke txt)Derfor understreker den oppstandne Kristi tilsynekomst umiddelbart etter oppstandelsen ikke bare oppstandelsens fysiske realitet, men symboliserer også begynnelsen på den nye pakt, der disiplene blir bedt om å fortsette Frelserens misjon, og stole på påviste guddommelige krefter og løftene om Kristi evige nærvær.