Jesus som et bilde av trøst
På den tiden hørtes Jesu ord ut som et kraftig løfte om frelse for disiplene hans, og ga dem håp og tillit i møte med uunngåelig forfølgelse og fare. Løftet om å vende tilbake, ikke etter at de hadde vært i stand til å reise gjennom alle Israels byer, men mye tidligere, satte et preg i disiplenes hjerte om den uunngåelige nærheten av å møte sin Frelser. Dette konseptet lovet ikke øyeblikkelig befrielse fra prøvelser, men understreket at et møte med Kristus er uunngåelig, noe som er en kilde til fred og tillit selv i de mørkeste øyeblikkene. I dynamikken i lidelsen og korsfestelsen som skulle komme, ga et slikt budskap disiplene mot og styrke til å fortsette på stien til tross for frykt og usikkerhet, og gjorde hver vanskelighet til et tegn på Frelserens usvikelige nærvær og støtte.
Hvorfor lovte Jesus å komme før disiplene hadde gått gjennom alle byene i Israel, og hvordan henger dette sammen med forventningen om frelse?
Jesus lovet å komme "før dere går rundt i Israels byer før Menneskesønnen kommer", først og fremst for å trøste disiplene som var under presset av forfølgelse og farene de ville møte før hans korsfestelse og lidelse. Dette løftet hadde en trøstende hensikt: Det forsikret disiplene om at selv om de måtte flykte fra en by til en annen, ville ikke dommeren og Frelseren la dem vente, men ville komme til dem lenge før de kunne reise rundt hele Palestinas territorium. Forventningen om frelse i denne sammenhengen betyr derfor ikke umiddelbar utfrielse fra alle vanskeligheter, men understreker uunngåeligheten og nærheten av møtet med Kristus, som skulle innpode tillit og redusere frykten for forfølgelse.
Støttende sitat(er):
«Før dere har gått rundt Israels byer, kommer Menneskesønnen» (kilde: lenke txt)
«Du skal ikke gjøre ende på Israels byer før Menneskesønnen kommer... Han sa dette for deres trøst og trøst, og bekreftet at han ville ta dem til seg raskere enn de ville gå rundt i alle byene i Juda ...» (kilde: lenke txt)