Mangel på tillit som en driver for forbedret kontroll
I vår tid har følelsen av mistillit til samfunnet blitt en slags katalysator for radikale tiltak for å opprettholde orden. Når tradisjonelle institusjoner – staten, skoler, religiøse organisasjoner – mister troverdighet, føler folk ustabilitet og sårbarhet. Det er i dette vakuumet statlige myndigheter prøver å kompensere for mangelen på tillit til systemet ved å innføre tøffere overvåkings- og kontrolltiltak for å begrense sosiale avvik og gjenopprette en følelse av orden.Hovedproblemet er at i fravær av gjensidig tillit svekkes de naturlige mekanismene for selvregulering. I en slik situasjon øker ønsket fra statlige strukturer om å skape eksterne kontrollsystemer, som etter deres mening er i stand til å nøytralisere negative trender og minimere risikoen for destruktiv oppførsel. Mennesker som har mistet troen på moralske og sosiale retningslinjer blir stående uten støtte fra tradisjonelle myndigheter, noe som tvinger staten til å ty til hardere og tvangsmessige metoder for å stabilisere samfunnet.Til syvende og sist er det denne dynamikken av mistillit og økt kontroll som understreker behovet for å finne en balanse mellom statlig regulering og gjenoppretting av intern samhørighet. Det er viktig å huske at bare gjennom gjenoppretting av gjensidig tillit kan det skapes forutsetninger for en trygg og harmonisk utvikling av samfunnet.
Hvordan kan mangel på tillit til samfunnet føre til økt overvåking av mennesker?Mangelen på tillit til samfunnet skaper en følelse av sårbarhet og ustabilitet, som igjen bidrar til myndighetenes ønske om å kompensere for denne mangelen gjennom økt overvåking av mennesker. Når folk slutter å tro på tradisjonelle institusjoner, det være seg staten, utdanningsinstitusjoner eller andre strukturer, er det en oppfatning om at statlig kontroll kan opprettholde orden og avskrekke avvik fra konvensjonelle normer. Slik mistillit blir en unnskyldning for å innføre harde overvåkingstiltak, ettersom staten søker å kompensere for tapet av intern samhørighet og gjensidig tillit med ytterligere kontrollmekanismer.Som et eksempel kan vi nevne følgende uttalelse, som bemerker at det moderne mennesket ikke stoler på noen, ikke stoler på staten og ikke søker støtte selv i tradisjonelle autoritative institusjoner: «Tidligere skjedde det sjelden at en person i en alder av fjorten år ble kriminell, og nå vil ikke barnet ha tid til å vokse opp - han er allerede en banditt. Inntil nylig vedvarte illusjonen om at med sammenbruddet av de gudløse tiårene, ville samfunnet reise seg med all sin åndelige makt. Men bolsjevikene fostret en helt ny mann, som hadde mistet alle ideer om moral. Denne mannen stoler ikke på noen, han stoler ikke på staten, han ser ikke frelse i Kirken. For før i tiden var det en prest på hver skole, Guds lov ble undervist, de ble tatt med til nattverd, de sørget for at barna skriftet.» (Kilde: lenke txt)Som det fremgår av dette sitatet, fører nedgangen i tillit til samfunnet til at folk ikke lenger kan stole på tradisjonelle moralske og sosiale retningslinjer, noe som igjen oppmuntrer statlige strukturer til å iverksette tiltak for tilsyn. I fravær av gjensidig tillit prøver staten å fylle dette vakuumet ved å innføre institusjonelle kontrollmekanismer for å opprettholde orden og minimere risikoen for avvikende atferd.Dermed undergraver mangelen på tillit de naturlige mekanismene for selvregulering i samfunnet, og øker grunnlaget for forbedret overvåking, som oppfattes som en måte å stabilisere det sosiale miljøet gjennom tvangskontroll og regulering av innbyggernes atferd.Støttende sitat(er): «Tidligere skjedde det sjelden at en person i en alder av fjorten år ble kriminell, og nå vil ikke barnet ha tid til å vokse opp - han er allerede en banditt. Inntil nylig vedvarte illusjonen om at med sammenbruddet av de gudløse tiårene, ville samfunnet reise seg med all sin åndelige makt. Men bolsjevikene fostret en helt ny mann, som hadde mistet alle ideer om moral. Denne mannen stoler ikke på noen, han stoler ikke på staten, han ser ikke frelse i Kirken. For før i tiden var det en prest på hver skole, Guds lov ble undervist, de ble tatt med til nattverd, de sørget for at barna skriftet.» (Kilde: lenke txt)