Den perfekte fortiden: Hvordan minnene våre blir en kilde til styrke
Minner ser ofte ut til å være lysere og varmere enn de egentlig er. Allerede i de første øyeblikkene av livet har vi en tendens til å velge å huske bare de bildene som gir oss en følelse av trygghet, glede og tilhørighet, som om sinnet vårt kreativt pynter på historien om vår egen opplevelse. I dette unike bevissthetsspillet blir selv de vanskeligste og mest smertefulle sidene til trinn for personlig vekst, og åpner veien for oss til nye prestasjoner.Når vi fordyper oss i fortiden, går vi ikke bare tilbake til virkeligheten av tidligere hendelser, vi tenker dem på nytt, og gir hver detalj en viss spesiell glans som hjelper til med å takle nåværende vanskeligheter. Denne følelsen av nostalgi blir en slags emosjonell ressurs, som minner oss om at selv gjennom feil og skuffelser er det mulig å lære leksjonene som er nødvendige for fremtidige seire.På denne måten viser idealiseringen av fortiden seg å være en kraftig mekanisme som ikke bare trøster oss i vanskelige øyeblikk, men også inspirerer oss til å gå videre, og gjør hver minneramme til en kilde til vitalitet og visdom.
Hvorfor oppfattes minner fra fortiden ofte som de lykkeligste periodene i livet?Minner fra fortiden oppfattes ofte som de lykkeligste periodene i livet, fordi sinnet vårt har en tendens til å kreativt transformere fortiden, fremheve lyse øyeblikk i den og idealisere den i forhold til nåtiden. En av kildene sier: «Vi har alle, med eller uten god grunn, en uutslettelig tendens til å idealisere fortiden, i det minste vår fortid, som vi var delaktige i. Denne trenden er ikke alltid illusorisk, noen ganger var den "gode gamle tiden" virkelig snillere, bedre enn vår – spesielt vår forferdelige tid. (Kilde: lenke txt)Denne uttalelsen understreker at i våre minner er fortiden ofte malt i mer behagelige toner enn den faktisk var. Samtidig er erindring i seg selv en kreativ prosess. Den forvandler den virkelige opplevelsen, forvrenger den, men pynter den samtidig. Som nevnt i et annet avsnitt:«Erindring er ikke bevaring eller restaurering av vår fortid, men alltid en ny, alltid forvandlet fortid ... Hukommelse har en kreativ karakter.» (Kilde: lenke txt)Derfor, når vi ser tilbake, går vi knapt tilbake til hele bildet av tidligere hendelser med alle deres vanskeligheter og feil, men velger bare de øyeblikkene som gir oss en følelse av trygghet, glede og tilhørighet til en bedre tid. Derav inntrykket av at fortiden var lykkeligere.Et annet aspekt er at minner hjelper oss å unngå det følelsesmessige ubehaget i nåtiden. Hvis vi for øyeblikket føler oss skuffet eller misfornøyde, er den idealiserte fortiden en slags "livline", en slags trøst som lar oss føle at livene våre en gang hadde lysere og mer gledelige øyeblikk. En slik opplevelse kan også assosieres med prosessen med personlig vekst: ved å reflektere over tidligere feil og suksesser, søker vi å lære leksjoner for fremtiden, som igjen gjør minner til en kilde til ikke bare nostalgi, men også visdom. Som nevnt:«Alt som pleide å tilfredsstille en person tynger ham nå ned, han finner ikke på jorden det han har ventet på ... Det mennesket lærer på jorden, er de trinnene det stiger opp med. Men de mest pålitelige skrittene består paradoksalt nok av feilene han gjør.» (kilde: lenke txt)Dermed er idealiseringen av fortiden en mekanisme, på den ene siden, som lar oss opprettholde en følelse av egenverd og emosjonell stabilitet, og på den andre siden er det et resultat av en kreativ tolkning av våre livshendelser. Det er grunnen til at selv perioder som objektivt sett hadde vanskeligheter kan synes å være en av de lykkeligste og lyseste i minnet.Støttende sitat(er):«Vi har alle, med eller uten god grunn, en uutslettelig tendens til å idealisere fortiden, i det minste vår fortid, som vi var delaktige i. Denne trenden er ikke alltid illusorisk, noen ganger var den "gode gamle tiden" virkelig snillere, bedre enn vår – spesielt vår forferdelige tid. (Kilde: lenke txt)«Erindring er ikke bevaring eller restaurering av vår fortid, men alltid en ny, alltid forvandlet fortid ... Hukommelse har en kreativ karakter.» (Kilde: lenke txt)«Alt som pleide å tilfredsstille en person tynger ham nå ned, han finner ikke på jorden det han har ventet på ... Det mennesket lærer på jorden, er de trinnene det stiger opp med. Men de mest pålitelige skrittene består paradoksalt nok av feilene han gjør.» (kilde: lenke txt)