Godt i handling: Ondskapens forvandling
I vårt liv kan ikke passiv likegyldighet betraktes som en refleksjon av sann godhet. Godt er ikke noe som oppstår ved en tilfeldighet, det krever vår aktive livsposisjon og utrettelige arbeid for å fylle tomheten etter det onde. Hver innsats vi gjør for å overvinne negative omstendigheter blir en gnist som kan tenne et skinnende lys som forvandler verden rundt oss. Hemmeligheten bak åndelig vekst ligger i evnen til å gjøre selv de mest smertefulle øyeblikkene til grunnlaget for sann endring: tålmodighet, tilgivelse og et bevisst ønske om selvskapelse spiller en avgjørende rolle her. Tross alt er det bare et aktivt og bevisst ønske om det gode som ikke bare tillater å minimere ondskapens innflytelse, men å fortrenge den fullstendig, og fylle det indre livet med mening og lys. Dermed blir oppfordringen til handling ikke bare en moralsk anbefaling, men et kraftig verktøy for å transformere verden, der motstand mot ondskap realiseres gjennom kraften til det gode som er født i hver enkelt av oss.
Kan passivitet i forhold til ondskap betraktes som en manifestasjon av det gode, eller er aktive gode gjerninger i forhold til ondskap viktigere?Basert på de ovennevnte refleksjonene kan vi si at passivitet i forhold til manifestasjonene av ondskap ikke oppfattes som en fullverdig manifestasjon av det gode. Det gode, ifølge resonnementet, oppstår ikke av seg selv, det må dyrkes aktivt og fylle det ondes tomhet med lys. Dermed understreker en av kildene: «Det gode skapes ikke av mennesker i sin alminnelighet, men blir bare næret av dem, når de bereder grunnen for det i seg selv og tar vare på dets vekst; den vokser og er skapt ved Guds kraft. For Gud er god. Og den eneste måten å virkelig ødelegge det onde på er å erstatte det med det essensielle gode; for det onde, som er tomhet, blir bare ødelagt ved å fylle, og siden det er mørke, blir det bare fordrevet av lys.» (Kilde: lenke txt)Denne uttalelsen indikerer at ondskap ikke bare må forbli ubesvart, men bare kan utryddes ved det aktive gode arbeidet, som fyller dets fravær. En annen kilde viser også at selv når en person står overfor negative handlinger (for eksempel en ond gjerning), er muligheten for å snu ytre ondskap til indre gode bare mulig gjennom den aktive opplevelsen av disse hendelsene til fordel for ens frelse, med tålmodighet og tilgivelse:Og da skal tyvens ondskap bli ond for deg. Men det samme ranet og julingen og vanære - selv om de er onde gjerninger, tatt av seg selv og i forhold til den onde viljen som begikk dem - de kan være en kilde til stort godt for deg, hvis du opplever dem til det beste for din frelse, med tålmodighet, ikke-fordømmelse og tilgivelse..." (Kilde: lenke txt)Dermed er en aktiv posisjon, uttrykt i et bevisst ønske om å forvandle selv negative omstendigheter til en kilde til åndelig vekst, mer tungtveiende og betydningsfull enn enkel passivitet, som kan føre til moralsk apati eller likegyldighet. Nektelsen av å aktivt bekjempe ondskapen og ønsket om det gode for å fylle tomheten etter ondskapen fører uunngåelig til tap av det indre potensialet for transformasjon av verden rundt oss. For å oppsummere kan vi si at en passiv holdning til ondskap ikke anses som en manifestasjon av sant godt – det godes virkelige kraft manifesteres i aktive, bevisste og transformasjonshandlinger som tar sikte på å overvinne og helbrede konsekvensene av ondskap.Støttende sitat(er):«Det gode skapes ikke av mennesker i sin alminnelighet, men blir bare næret av dem, når de bereder grunnen for det i seg selv og tar vare på dets vekst; den vokser og er skapt ved Guds kraft. For Gud er god. Og den eneste måten å virkelig ødelegge det onde på er å erstatte det med det essensielle gode; for det onde, som er tomhet, blir bare ødelagt ved å fylle, og siden det er mørke, blir det bare fordrevet av lys.» (Kilde: lenke txt)Og da skal tyvens ondskap bli ond for deg. Men det samme ranet og julingen og vanære - selv om de er onde gjerninger, tatt av seg selv og i forhold til den onde viljen som begikk dem - de kan være en kilde til stort godt for deg, hvis du opplever dem til det beste for din frelse, med tålmodighet, ikke-fordømmelse og tilgivelse..." (Kilde: lenke txt)