Morgendagens unnskyldning: Illusjonen om en lovet fremtid
I den moderne verden får ord som betyr utsettelse en spesiell betydning. Når vi hører uttrykket «kom i morgen», er det en følelse av at det ikke handler om en fast intensjon, men om en måte å unngå å ta ansvar her og nå. Ofte fungerer denne setningen som en måte å utsette en viktig beslutning på, siden en person allerede internt er klar til å nekte å handle i det nåværende øyeblikket. Energien i ordet "i morgen" kan vekke håp og skape en illusjon om at alle problemer vil bli løst i fremtiden. Et analytisk blikk på en slik tale viser imidlertid at et løfte gitt med forsinkelse er blottet for oppriktighet og ofte blir en unnskyldning for passivitet. Som et resultat kan den lovede "morgendagen" aldri komme, eller omstendighetene vil endre seg radikalt og frata dem muligheten til å oppfylle planene sine. Konklusjonen her er klar: sann intensjon må gjenspeiles i handlinger i dag, ikke i påvente av en usikker fremtid. La vår besluttsomhet og vårt ansvar være nøkkelen til å sikre at det som er viktig ikke utsettes, men realiseres i tide og med fullt engasjement.
Hvorfor kan ordene "kom i morgen" noen ganger gi rom for tvil og ikke føre til det forventede resultatet?Ordene «kom i morgen» oppfattes ofte ikke som en oppriktig og bestemt intensjon, men som en unnskyldning for å utsette en beslutning eller handling. De presenterte kildene understreker at dette uttrykket viser seg å være en måte å utsette på, når det allerede er tatt en beslutning internt om ikke å handle her og nå. Folk som sier disse ordene, flytter ofte ansvaret internt, og tror at en viktig sak kan utsettes til en ubestemt fremtid. Dette sår tvil om løftets oppriktighet, fordi morgendagen kanskje ikke kommer i den forstand som forventes, eller omstendighetene kan endre seg så mye at det vil være umulig å oppfylle løftet i det hele tatt.Støttende sitat(er):«Vi hører dette ordet fra folk: «I morgen kommer jeg.» Dette ordet blir uttalt av en mann når en annen kaller ham til seg; da svarer han, enten engasjert i en eller annen virksomhet eller har et annet behov, og ikke kan forlate huset sitt, den som kaller ham slik: «I morgen kommer jeg.» Kristne! Kristus kaller oss til seg, og han kaller oss alltid og uopphørlig: "Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile"... Men mange kristne utsetter denne omvendelsen og fornekter så å si Kristus, og selv om de ikke er med leppene, men med hjertet, sier de: «I morgen kommer jeg.» (kilde: lenke txt)«Alle slike sier i sine hjerter: 'I morgen kommer jeg.' Utuktige, ekteskapsbryteren og som elsker urenhet, sier: «I morgen kommer jeg.» Drukkenbolten og den sensuelle mannen sier: «I morgen kommer jeg.» Han som lever i denne verdens stolthet, pomp og tomhet, sier: «I morgen kommer jeg.» Den begjærlige, tyven og rovdyret sier: «I morgen kommer jeg.» Enhver synder som lever i synd og ikke korrigerer seg selv, sier: «I morgen skal jeg komme.» Og mange utsetter sin omvendelse til sin sykdom, mange til sin død. Det er de som ikke engang tenker på det. Slike sier alltid i sine hjerter: 'Det finnes ingen Gud.'» (Kilde: lenke txt)Derfor, når en person sier "kom i morgen", kan ordene deres gi rom for tvil, ettersom de ofte varsler en utsettelse av en avgjørelse i stedet for en fullstendig og betimelig handling. Denne forventningen om at alt vil bli løst i morgen kan bare være en unnskyldning for passivitet, som til slutt fører til at løftet forblir uoppfylt.