Forsvinning av nærkontakt
Noen ganger kan selv mindre uenigheter utvikle seg til en alvorlig følelsesmessig konfrontasjon, der den første harmen blir katalysatoren som fratar oss muligheten til å løse konflikten i tide. Se for deg en situasjon der en enkel krangel om plasseringen av blader eller andre husholdningsbagateller blir til en langsiktig epidemi av gjensidig fremmedgjøring. Akkumulerte negative følelser og mangel på forsøk på umiddelbar forsoning fører til at naboer unngår å møtes, som om de prøver å ikke tenne en allerede ulmende gnist av fiendtlighet. I slike situasjoner blir nektelse av å kommunisere et slags tiltak som lar hver part prøve å forstå hva som skjedde, lette intensiteten av lidenskaper og kanskje finne en vei til gjensidig forståelse i fremtiden. Denne dynamiske prosessen viser hvordan en følelsesmessig respons, selv på en mindre hendelse, kan forme en langvarig konflikt, noe som gjør det vanskelig å løse den. Denne utviklingen er en påminnelse om at rettidig kommunikasjon og vilje til å forstå situasjonen ikke bare kan forhindre at spenninger eskalerer, men også bevare verdifulle relasjoner.
Hva kan være årsakene til at kommunikasjonen med naboen ble opphørt etter hendelsen i 2008?Årsakene til opphør av kommunikasjon med en nabo kan ligge i en rekke emosjonelle og atferdsmessige faktorer som fører til en økning i spenning og som et resultat blokkering av kontakter. For eksempel beskriver en av kildene at etter en mindre hendelse (for eksempel relatert til en uenighet om bladene som er igjen), var en av partene ikke i stand til å overvinne irritasjonen og prøvde ikke umiddelbart å løse konflikten, noe som førte til en lang periode med gjensidig fiendskap:«Det falt meg imidlertid ikke inn å snakke med naboen og prøve å løse konflikten umiddelbart. De neste tre månedene så vi på hverandre med hat. Så snart han forlot huset, da jeg var i bakgården, gikk jeg umiddelbart til rommet mitt. Hvis jeg gikk ut, gikk han. Spenningen nådde en slik intensitet at det virket som om naboen min og jeg var i ferd med å røyke ...» (kilde: lenke txt).En annen tekst fra samme kilde understreker også at det første utbruddet av følelsesmessig reaksjon (sinne forårsaket av en mindre krangel om bladene) bidro til mangelen på lyst eller mot til umiddelbart å diskutere og løse situasjonen. En slik konfliktdynamikk fører ofte til at folk etter en hendelse trekker seg tilbake i sine klager og uenigheter, og foretrekker å unngå kommunikasjon for ikke å forverre situasjonen.Det er også den oppfatning at når alle forsøk på forsoning er uttømt og spenningene blir uutholdelige, er opphør av all kommunikasjon den eneste måten å gi hver side tid til å «komme til fornuft». Dette tilsier at avslag på videre kontakt kan betraktes som et nødvendig tiltak inntil en bedre forståelse er oppnådd:«Når alle tiltak er oppbrukt, hva skal man gjøre? Stopp all kommunikasjon til han kommer til fornuft. Apostelen Paulus kalte det "å overgi seg til Satan til kjødets ødeleggelse." Fordi hver person, som er i synd, vil definitivt til slutt løpe inn i en vegg, vil definitivt knuse pannen hans. Men kanskje dette vil bringe ham til fornuft – la det være om fem år, ti år, eller kanskje om en måned, men han vil komme til fornuft. Det er det vi bør gjøre hvis vi har en krangel med noen...» (kilde: lenke txt).Dermed, hvis vi vurderer situasjonen etter hendelsen i 2008, kan det antas at opphør av kommunikasjon med naboen kan være forårsaket av følgende årsaker:1. Manglende evne hos en eller begge parter til umiddelbart å løse konflikten, noe som førte til akkumulering av negative følelser.2. Overvekten av sinne og harme, når selv en liten situasjon (for eksempel uenigheter om en bagatell, for eksempel arrangementet av blader) blir en katalysator for en langsiktig konfrontasjon.3. Mangel på initiativ til forsoning, som til slutt tvinger folk til å unngå å møtes for ikke å forverre situasjonen.Støttende sitat(er):«Det falt meg imidlertid ikke inn å snakke med naboen og prøve å løse konflikten umiddelbart. De neste tre månedene så vi på hverandre med hat. Så snart han forlot huset, da jeg var i bakgården, gikk jeg umiddelbart til rommet mitt. Hvis jeg gikk ut, gikk han. Spenningen nådde en slik intensitet at det virket som om naboen min og jeg var i ferd med å røyke ...» (kilde: lenke txt)«Når alle tiltak er oppbrukt, hva skal man gjøre? Stopp all kommunikasjon til han kommer til fornuft. Apostelen Paulus kalte det "å overgi seg til Satan til kjødets ødeleggelse." Fordi hver person, som er i synd, vil definitivt til slutt løpe inn i en vegg, vil definitivt knuse pannen hans. Men kanskje dette vil bringe ham til fornuft – la det være om fem år, ti år, eller kanskje om en måned, men han vil komme til fornuft. Det er det vi bør gjøre hvis vi har en krangel med noen...» (Kilde: lenke txt)