Et liv fylt med åndelig søken og indre kamp kan snu frykten for døden til tillit i evigheten.

Forvandle frykt til selvtillit

Et liv fylt med åndelig søken og indre kamp kan snu frykten for døden til tillit i evigheten. Begynnelsen på denne veien er forbundet med daglig arbeid med seg selv – streben etter et høyt ideal, avvisning av verdslige tilknytninger og konsentrasjon om åndelig forbedring. Denne tilnærmingen lar en person frimodig ta vanskelige valg, og sette tro og moralske verdier i forgrunnen. I prosessen med å gi avkall på det materielle og vekke indre udødelighet, får hver og en av oss et kraftig forsvar mot frykt, og innser at sant liv går utover grensene for jordisk eksistens. Når døden ikke oppfattes som en slutt, men som en overgang til en ny egenskap av væren, erstatter troen på oppstandelse og evig forvandling redselen i fremtidens usikkerhet med et levende håp. Dermed hjelper konstant åndelig oppnåelse og tillit til høyere utsikter oss ikke bare til å akseptere det uunngåelige, men også til å finne i det en kilde til styrke og inspirasjon for livets videre vei.

Hvilke tilnærminger finnes for å overvinne frykten for døden?

Det er flere tilnærminger for å redusere frykten for døden, og alle er basert på den indre transformasjonen av en person gjennom åndelig bevissthet og riktig holdning til livet.

For det første er en tilnærming å leve et liv fylt med standhaftig tro og kamp med synd. Som de sier:
"Hvis en kristen bærer sitt kors dag etter dag, og fører en hard kamp, slik apostelen Paulus gjorde... Hvis vi behager Gud, "la oss ikke frykte farer, og vi vil unnslippe farer"..." (Kilde: lenke txt, side: 237).
Denne tilnærmingen forutsetter at hvis en person prioriterer åndelig perfeksjon og ikke er redd for å ta vanskelige valg til fordel for høyere idealer, så viker frykten for døden for en oppriktig kamp med synd.

For det andre er det viktig å utvikle bevisstheten om udødelighet gjennom oppvåkning av åndelighet, som oppnås ved å gi avkall på det materielle og konsentrere seg om mentalt liv. Dette er angitt i:
«Så frykten for døden kan overvinnes ... Det viktigste og kraftigste våpenet mot det er selvtillit, eller en levende følelse av udødelighet ... Hvordan vekke bevisstheten om ens spiritualitet? Ved å distansere seg fra alt som ikke er selv, ved å skille ånden fra kroppen, ved å begynne et mentalt liv i stedet for et kjødelig.» (kilde: lenke txt).
Denne tilnærmingen tilbyr å revurdere sin egen natur, å se sin sanne essens i den åndelige naturen, noe som bidrar til å få selvtillit til å overvinne frykten for endelighet.

For det tredje er en tilnærming basert på en nytenkning av dødens natur viktig – som en overgang, ikke slutten på tilværelsen. Her anbefales det å oppfatte døden som en inngangsport til evig liv, der den ikke er ødeleggelse, men fungerer som en overgang til en annen eksistenstilstand. For eksempel sier en kilde:
«Døden tjener som en overføring fra tid til evighet. Forestill deg ikke døden i en forferdelig form, men tro at den bare tjener som en vandring fra tid til evighet...» (kilde: lenke txt).
Det står også:
"I fordums tid snakket de om døden som en fødsel til evig liv. Døden ble ikke følt som slutten, men som begynnelsen. Livet ble oppfattet som en vei til evigheten...» (kilde: lenke txt).
Et slikt syn bidrar til å flytte fokus fra livets endelighet til dets kvalitative transformasjon.

Til slutt, tro på oppstandelsen og tillit til det lovede evige liv gjør mennesket i stand til å se på døden med håp istedenfor med redsel, slik uttalelsen viser:
"Evig liv som en virkelig overvinnelse av døden ved Gud Skaperen. Den ultimate frykten for døden forsvinner når troen på de levendes oppstandelse erstatter all annen frykt.» (kilde: lenke txt).
Styrkingen av troen på bedre fremtidsutsikter og anerkjennelsen av åndelig suksesjon bidrar derfor til å svekke frykten for døden.

Oppsummert kan vi si at for å overvinne frykten for døden, foreslås det:
1. Å leve i en konstant kamp for sjelen, dedikert til kampen mot synd og ønsket om å behage Gud.
2. Å utvikle en bevissthet om ens åndelighet og udødelighet gjennom å gi avkall på verdslige tilknytninger.
3. Å tenke nytt om døden som en overgang til evigheten, og ikke som tilværelsens endelige slutt.
4. Styrk troen på oppstandelsen og evig liv, noe som bidrar til å erstatte frykt med håp.

Støttende sitat(er):
«Hvis en kristen bærer sitt kors dag etter dag, og fører en hard kamp ... Hvis vi behager Gud, "la oss ikke frykte farer, og vi vil unnslippe farer"..." (Kilde: lenke txt, side: 237)
«Så frykten for døden kan overvinnes ... Det viktigste og kraftigste våpenet mot det er selvtillit, eller en levende følelse av udødelighet ... ved separasjonen av seg selv fra alt som ikke er selv – ved separasjonen av ånden fra kroppen – ved begynnelsen av mentalt liv, i stedet for kjødelig liv.» (Kilde: lenke txt)
«Døden tjener som en overføring fra tid til evighet. Forestill deg ikke døden i en forferdelig form, men tro at den bare tjener som en vandring fra tid til evighet...» (kilde: lenke txt)
"Evig liv som en virkelig overvinnelse av døden ved Gud Skaperen. Den ultimate frykten for døden forsvinner når troen på de levendes oppstandelse erstatter all annen frykt.» (Kilde: lenke txt)