Veien til et sant kall
Beslutningen om å forlate det verdslige livet og gå i kloster er ikke bare et ønske, men en dyp indre utfordring som krever introspeksjon og modenhet. Åndelige mentorer oppfatter ofte en slik ambisjon som et radikalt brudd med det vanlige, og understreker at et sant kall er født fra oppriktig selverkjennelse, og ikke fra midlertidige opplevelser eller flukt fra livets vanskeligheter. I læren og de åndelige samtalene uttrykkes ideen om at det å gå inn på klostervesenets vei bør være en bevisst prosess, der evnen til å granske sitt hjerte, avvise egoet og fullt ut akseptere veiledningen fra de som vet hvordan de skal lede på frelsens vei er av største betydning. Denne tilnærmingen, fylt med energi og dyp respekt for åndelig tradisjon, minner oss om at enhver stor forandring krever tid, oppriktighet og en vilje til å legge bak seg verdslige tilknytninger. Hvis sjelen virkelig er innstilt på sann tjeneste, går den gjennom en rekke tester som hjelper til med å finne indre stabilitet og fred, og åpner veien til åndelig perfeksjon.
Hvorfor forårsaker intensjonserklæringen om å gå inn på en klosterskole en så negativ reaksjon?En negativ reaksjon på en intensjonserklæring om å gå inn på en klosterskole, ifølge åndelige mentorer, oppstår fordi et slikt ønske innebærer et avgjørende brudd med den verdslige livsstilen og krever dyp selvutforskning. Ofte blir et slikt foretagende ikke oppfattet som en oppriktig og moden åndelig aspirasjon, men som en forhastet beslutning diktert av flyktige omstendigheter eller en flukt fra livets sorger. Dette svaret gis av de som er ansvarlige for åndelig utdanning og undersøkelse av sjelen før de går inn på klostervesenets vei. For eksempel, i et av brevene til St. Macarius (kilde: lenke txt) er det notert: «Foreldrene dine, med hjertesykdom, skriver til meg at du har bedt dem om tillatelse til å la deg gå i klosteret. Følelsen din er prisverdig ... Men ikke skynd deg raskt, test ditt hjertes følelser, om det er klart for dette kallet. 'Den som vil følge etter meg, han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg' (Matteus 16:24). Du må gi avkall på din vilje og fornuft og underordne deg andre som kan lede deg på frelsens vei, ellers kan du ikke lære av ham, ifølge Herrens ord, 'for han er saktmodig og ydmyk av hjertet, og ved dette skal du finne hvile for din sjel' (Matteus 11:29)." I dette svaret understrekes det at til tross for rosen av den manifesterte åndelige tilbøyeligheten, er det først og fremst nødvendig å undersøke sitt hjerte nøye og sørge for at ønsket om å gå inn i et kloster er et resultat av en dyp, indre aspirasjon, og ikke en flukt fra vanskeligheter eller en midlertidig impuls. Denne tilnærmingen viser at det å gå inn i klostervesenet er en seriøs og ansvarlig beslutning som ikke bare krever ønske, men også indre beredskap, modenhet og fullstendig selvfornektelse av tidligere verdslige tilknytninger.Støttende sitat(er):«Foreldrene dine, med hjertesykdom, skriver til meg at du har bedt dem om tillatelse til å la deg gå i klosteret. Følelsen din er prisverdig ... Men ikke skynd deg raskt, test ditt hjertes følelser, om det er klart for dette kallet. 'Den som vil følge etter meg, han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg' (Matteus 16:24). Du må gi avkall på din vilje og fornuft og underordne deg andre som kan lede deg på frelsens vei, ellers kan du ikke lære av ham, ifølge Herrens ord, 'for han er saktmodig og ydmyk av hjertet, og ved dette skal du finne hvile for din sjel' (Matteus 11:29)." (Kilde: lenke txt)