Valget mellom personlige prinsipper og sosiale idealer
Når en person står overfor behovet for å underkaste seg ytre normer, befinner han seg i en situasjon der det personlige "jeg" blir tvunget til å bli testet. I denne kampen mellom indre overbevisninger og kravet om sosial harmoni må du som regel ofre noe som virkelig er verdifullt: enten det er oppriktig kjærlighet, dype personlige sannheter eller kreativt selvuttrykk.Essensen i dette dilemmaet er at avkall på personlige prinsipper av hensyn til ytre orden fører til intern uenighet. Valget mellom å bevare individuell integritet og opprettholde kollektive idealer blir en uutholdelig prøvelse som forårsaker uopphørlig spenning og angst. Denne indre konflikten distanserer ikke bare en person fra sitt sanne jeg, men skaper også en følelse av å miste noe uvurderlig som gir næring til sjelen hans.Som et resultat, når individuelle verdier ofres for sosiale og patriotiske idealer, begynner en periode med intern kamp, som svarer med et smertefullt tap av personlig perfeksjon.
Bevissthet om et slikt valg innebærer uunngåelig en moralsk krise, som tvinger oss til å stille spørsmålet: hva er viktigst – ytre harmoni eller indre lys, som gjør det mulig å være seg selv?Dette dilemmaet minner oss om at sann lykke begynner med å bevare og respektere ens egen essens.Hva slags indre kamp kan oppstå i en person når han ofrer sine prinsipper for å bevare den ytre verden?Når en person forlater sine egne prinsipper for å opprettholde ytre orden, står han overfor et pinefullt valg mellom indre verdier og en plikt overfor verden, noe som gir opphav til en dyp indre kamp. I en slik situasjon oppstår en indre konflikt av behovet for å ofre en viktig verdi (for eksempel oppriktig kjærlighet, personlig sannhet eller kreativ selvutfoldelse) til fordel for en annen – offentlige, patriotiske eller sosiale idealer. Dette fører til en følelse av tap av integritet, til en smertefull følelse av selvfornektelse og ofte til åndelig grusomhet mot seg selv.Som bemerket i en av kildene, "En person blir tvunget til å være grusom fordi han står overfor behovet for å ofre en verdi for en annen verdi, en god for en annen god, for eksempel nære mennesker for fedrelandet eller for kampen for sosial sannhet ..." (kilde: lenke txt). Her understrekes det moralske livets tragedie, når konflikten mellom ulike høyere verdier tvinger en person til å gi opp sine prinsipper i navnet til ytre, ofte kollektive idealer. Et slikt valg forblir ikke sporløst: den indre kampen gjenspeiles i personlig perfeksjon og sensuell fylde av væren, og genererer konstant spenning og angst for tapet av noe uvurderlig i en selv.Dermed fører det å ofre sine prinsipper for den ytre ordens skyld til en kompleks følelse av moralsk uenighet, der ikke bare det ytre gode står på spill, men også det sanne selvet, dets indre tro, kjærlighet og jakten på personlig perfeksjon.Støttende sitat(er):«Og det moralske livets tragedie, som allerede sagt, er slett ikke i sammenstøtet mellom godt og ondt, det guddommelige og djevelen, tragedien er først og fremst i sammenstøtet mellom ett godt og et annet godt, av en verdi med en annen verdi – kjærlighet til Gud og kjærlighet til mennesket, kjærlighet til fedrelandet og kjærlighet til ens kjære, kjærlighet til vitenskap eller kunst, kjærlighet og medlidenhet med mennesket, og så videre ... En person ofrer enten sitt kall i kunnskap eller kunst i navnet til religiøse verdier, i navnet til asketisk podvig og oppnåelsen av stor personlig perfeksjon, eller ofrer sin personlige perfeksjon i navnet til en poet eller filosof. ... En person ofrer noen ganger kjærlighet, der han ser den største verdien og det gode, i navnet til verdien av en annen orden, i navnet til å bevare friheten forstått på en spesiell måte, i navnet til familietilknytning, i navnet til medlidenhet med andre mennesker som lider av denne kjærligheten.» (kilde: lenke txt)