Spiritualitetsgjennombrudd: Personlighet eller upersonlig Brahman?
I dagens verden av åndelig søken blir vi konfrontert med en slående kløft mellom den eldgamle yogapraksisen og tradisjonelle esoteriske systemer, spesielt i lys av kristne synspunkter. På den ene siden fremstår yoga som en kraftig metode som tar sikte på å ødelegge det vanlige rammeverket, slik at du kan kvitte deg med illusjonen om "jeg" og i teorien oppnå tilstanden til upersonlig Brahman. Imidlertid er en slik radikal reorientering ofte full av fare: noen praksiser fører til dype endringer i psyken og kan til og med føre til tap av kontakt med virkeligheten. På den annen side tror mange åndelige tradisjoner at sann spiritualitet består i å opprettholde integriteten til personen for å etablere en ekte forbindelse med den sanne Gud. Kritikere av yoga hevder at jakten på selvdestruksjon i mystisk opplysnings navn er i strid med de grunnleggende prinsippene for både religiøse dogmer og vitenskapelig forståelse. Begreper som energistrømmer og livsenergi er fortsatt kontroversielle og har ingen empiriske bevis, noe som bare forsterker mistilliten til praksisen.Som et resultat blir valget av en åndelig vei ikke bare et spørsmål om personlige preferanser, men også om en grunnleggende tilnærming til å forstå menneskets natur. På den ene siden er det fristelsen til å oppløses i en upersonlig bevissthet, og på den andre siden er det ønsket om å bevare sjelens unikhet og forbindelsen med Gud. Alle som står overfor dette valget må innse risikoen og verdiene ved begge tilnærmingene, fordi det er i bevisst valg at den sanne kraften til åndelig utvikling ligger.
Hva er motsetningene mellom yogapraksis og esoteriske tradisjoner?Hovedmotsetningen er at yoga-tilnærmingen i disse kildene beskrives som en metode som tar sikte på å transformere personligheten gjennom ødeleggelse av egne grenser og avvisning av vanemessige ideer om seg selv (selv om dette fører til farlige psykiske endringer), mens esoteriske tradisjoner, spesielt fra et kristent synspunkt, avviser en slik vei, og anser den som uforenlig med ideen om å bevare sjelens integritet og forholdet til den sanne Gud.Dermed sier en av kildene:«Selv om mange i dag bare bruker yoga som trening og trening, skjønner de knapt hvor det fører. Det er tilfeller der selv de mest uskyldige yogaøvelser førte noen til galskap og demonisk besettelse. Men det mest illevarslende er at disse psykiske endringene produsert av yoga (til og med anfall av galskap) blir av noen tatt som en positiv åndelig opplevelse som kan føre til mystisk opplysning. At utøvelsen av yoga kan ødelegge sinnet og kroppen er ikke overraskende. Det virkelige målet med yoga er å løse personligheten (det er en 'falsk illusjon') for å oppleve det 'sanne selvet' til den upersonlige Brahman." (kilde: lenke txt)Den understreker risikoen for personlighetsødeleggelse og mulige negative konsekvenser for psyken når man følger en praksis som søker å løse opp individualitet. Derimot understreker en annen kilde at en slik tilnærming fornekter Skriftens autoritet og tradisjonelle forestillinger om Gud:«Nå noen ord om kilden til yogienes mystiske opplysninger. Hvordan er han? Hva er målene med denne kildens handlinger? La oss evaluere det fra kristendommens synspunkt. La oss huske at målet til en yogi er å bli en "gudenes Gud", la oss legge til – en gud uten Gud: tross alt, en yogi "... tror kanskje ikke ... inn i Gud». Denne situasjonen er kjent for enhver kristen, siden den ligner historien beskrevet i De hellige skrifter (1 Mosebok 3:5). Bare prisen for slik «yoga» var trist: fallet, frafallet fra Gud, frafall. Men selv om en person avviser autoriteten til de hellige skrifter, kan man tenke: er slike begreper som energikanaler (nadis) og prana vitenskapelige begreper? Neida.» (Kilde: lenke txt)Dermed ligger motsetningene mellom yoga-tilnærmingen og tradisjonelle esoteriske systemer (i dette tilfellet fra et kristent perspektiv) i fundamentalt forskjellige mål og metoder. Yoga i disse sitatene projiserer en vei der det individuelle selvet ødelegger seg selv for å oppnå en upersonlig tilstand, mens den esoteriske tilnærmingen ser sann spiritualitet i bevaringen av personens integritet og forbindelsen med Gud. Dessuten anses bruken av begreper som energikanaler og prana som vitenskapelig ubevist og er ifølge kritikere et avvik fra ekte åndelige verdier. (kilde: lenke txt)Støttende sitat(er):«Selv om mange i dag bare bruker yoga som trening og trening, skjønner de knapt hvor det fører. Det er tilfeller der selv de mest uskyldige yogiske øvelsene førte noen til galskap og besettelse ... Det virkelige målet med yoga er å løse personligheten (det er en 'falsk illusjon') for å oppleve det 'sanne selvet' til den upersonlige Brahman." (kilde: lenke txt)«Nå noen ord om kilden til yogienes mystiske opplysninger. Hvordan er han? Hva er målene med denne kildens handlinger? La oss evaluere det fra kristendommens synspunkt ... Tross alt, en yogi '... tror kanskje ikke ... til Gud.' Denne situasjonen er kjent for enhver kristen ... Er slike begreper som energikanaler (nadis) og prana vitenskapelige begreper? Neida.» (Kilde: lenke txt)"Så, som avslutning på artikkelen vår, vil vi understreke nok en gang: valget av denne eller den åndelige praksisen er utvilsomt valget av den åndelige veien ... Er slike begreper som energikanaler (nadis) og prana vitenskapelige begreper? Neida.» (kilde: lenke txt)Disse sitatene viser at motsetninger oppstår fra forskjeller i endelige mål og metoder: mens yoga er fokusert på å oppnå en tilstand av upersonlig bevissthet gjennom ødeleggelse av individuelle grenser, aksepterer ikke esoteriske tradisjoner (spesielt med vekt på religiøs-filosofiske idealer) en slik tilnærming, og anser den som farlig og uforenlig med sannheten om Gud og menneskets åndelige essens.