Egokraft: Vekker sann indre frihet
I den moderne verden befinner vi oss ofte i fangenskapet til egoet vårt, når ønsket om ytre anerkjennelse og status overskygger den sanne visjonen om oss selv og våre evner. Vår personlighet begynner å bli bygget rundt et illusorisk bilde, der en viktig rolle ikke spilles så mye av dype overbevisninger som av ønsket om å hevde sin betydning gjennom andres godkjenning. Slik fordypning i oss selv fører til at vi mister evnen til å føle all allsidigheten i virkeligheten, og mister evnen til å se de subtile, men viktige nyansene i livet.Når egoet tar over, blir indre kunnskap og sanne ønsker overskygget av en levende illusjon av selvtilstrekkelighet. I stedet for å utvikle seg gjennom selvbevissthet og aksept av ens essens, brukes energi på å opprettholde et kunstig bilde, som til slutt hindrer deg i å åpne opp for nye muligheter og opprettholde integriteten til din personlighet. Problemet forsterkes av det faktum at den konstante intensiveringen av egoets ild innsnevrer bevisstheten vår, tvinger oss til å oppfatte verden i begrensede, ofte homogene toner, og fratar oss vår barnlige evne til å undre oss.Men dette er nettopp den virkelige utfordringen: å overvinne egoets innflytelse, å forlate den overfladiske søken etter anerkjennelse for å gjenopprette kontakten med det sanne selvet. Økende bevissthet lar oss ikke bare gjenoppbygge vår oppfatning av verden, men også finne harmoni mellom vårt indre potensial og de ytre manifestasjonene av vår personlighet. Ved å ta dette skrittet åpner vi døren til et vell av dype opplevelser, til en forståelse av sanne ønsker og muligheter som tidligere gikk ubemerket hen.
Hvilke trekk ved egoet hindrer en person i å realisere sine sanne ønsker og evner?Egenskapene til egoet som hindrer en person i å realisere sine sanne ønsker og evner ligger først og fremst i det faktum at egoet fokuserer på ytre anerkjennelse, selvhevdelse og ønsket om status, som overskygger den indre sannheten og det dype synet på ens personlighet. I følge Fr. Anatoly Garmaev, beskrevet i kilden, kan en person forveksle fragmentarisk kunnskap om samvittigheten med samvittigheten selv for å hevde sin betydning: «Det er en tilstand i mennesket når det tar en viss kunnskap om samvittigheten som finnes i ham, til selve samvittigheten. Dette er tilstanden til ego-triaden (evne, emosjonalitet og ego-drivkraft) ... Ønsket om å lykkes, for eksempel perfekt, stor, anerkjent, betydningsfull, respektert – ønsket om stolthet, ønsket om selvforsyning ...» (Kilde: lenke txt, side: 241)En slik tilnærming fører til at interne, sanne ønsker og muligheter overskygges av ønsket om å tilfredsstille behovet for status og ekstern godkjenning. Egoet overtar noe av sin bevisste persepsjon på følgende måte, fordi et overdrevent fokus på sin egen betydning begrenser dets evne til å oppfatte verden i all sin kompleksitet. Dette kommer til uttrykk i det faktum at utvidelsen av bevisstheten skjer på bekostning av egoet, som fratar psyken evnen til å se virkelighetens «skumring» – det vil si alle de nyansene og skjulte sidene der sanne ønsker og potensial kan skjules:«Den fortsatte styrkingen av det bevisste i og gjennom egoet fører til spredning av mørke og det ubevisste andre steder. Diffus bevissthet ... smalner til egoets grenser eller faller ned i avgrunnen. Vi mister evnen til å se i en verden av halvmørke, vi mister den barnslige evnen til å bli overrasket.» (Kilde: lenke txt, side: 323-324)I tillegg fører overdreven egosentrisme til at personligheten ødelegger sin integritet, siden den er overdrevent fokusert på sitt eget "jeg" uten evnen til å komme ut til "deg" og "vi". En slik begrensning hindrer deg i å åpne deg for nye muligheter og realisere dine sanne ambisjoner, siden all energien brukes på å opprettholde et kunstig bilde, og ikke på dyp selvtillit og utvikling:«Jeg-et» kan være egosentrisk, selvhevdende, oppblåst, ute av stand til å komme ut i det andre. Egosentrisme ødelegger personligheten, det er den største hindringen for realiseringen av personligheten.» (Kilde: lenke txt, side: 122-123)Dermed skaper egoets egenskaper – tendensen til selvtilfredshet, ønsket om ekstern anerkjennelse og overdreven egosentrisitet – en intern konflikt, og fratar en person muligheten til å oppfatte sine sanne ønsker dypt og realisere skjulte muligheter. Dette skjer når en person blir oppslukt av illusoriske mål, i stedet for å åpne opp for den bredere, autentiske virkeligheten i sin indre verden.Støttende sitat(er):«Det er en tilstand i mennesket når det tar en viss kunnskap om samvittigheten som finnes i ham, til selve samvittigheten. Dette er tilstanden til ego-triaden (evner, emosjonalitet og ego-drifter – forfatterens merknad). Det gjenkjennes av følelsen når en person virkelig ønsker å bli noen eller å lykkes med noe. Dette er ønsket om å lykkes, for eksempel perfekt, stor, anerkjent, betydningsfull, respektert – ønsket om stolthet, ønsket om selvforsyning... Det er vanskelig og ikke raskt å innse usannheten når en person, for å trøste sin selvtilstrekkelighet, tilegner seg kunnskap om samvittighet og prøver å realisere denne kunnskapen i handling. Spørsmålet oppstår: "For hva?" - For å lykkes. Bare menneskelig stolthet ønsker å lykkes, fordi den streber etter selvforsyning ...» (Kilde: lenke txt, side: 241)«Den fortsatte styrkingen av det bevisste i og gjennom egoet fører til spredning av mørke og det ubevisste andre steder. Den diffuse bevisstheten om det mellomliggende territoriet smalner inn til egoets grenser eller faller ned i avgrunnen. Vi mister evnen til å se i en verden av halvmørke, vi mister den barnslige evnen til å bli overrasket.» (Kilde: lenke txt, side: 323-324)«Jeg-et» kan være egosentrisk, selvhevdende, oppblåst, ute av stand til å komme ut i det andre. Egosentrisme ødelegger personligheten, det er den største hindringen for realiseringen av personligheten.» (Kilde: lenke txt, side: 122-123)