Tro som et kraftig verktøy for å overvinne skjebnen
I en verden der mange mennesker har en tendens til å oppfatte skjebnen som en uforanderlig setning, åpner troen en helt annen horisont for en person. I stedet for at passivitet blir en livsstil, hjelper indre overbevisning til å se på prøvelser ikke som uunngåelige skjebneslag, men som en mulighet for personlig vekst og aktiv selvforbedring.Ved å ta del i det guddommelige forsynet får man mot til å nekte å akseptere omstendighetene med svak vilje. Tro blir den indre støtten som gjør at du ikke bare ydmykt kan akseptere prøvelser, men også rette din innsats mot å overvinne enhver motgang i livet. Denne tilnærmingen gjør livet til en dynamisk prosess, der hvert skritt blir et bevisst bidrag til ens fremtid, og å overvinne vanskeligheter blir åndens seier over skjebnens tilsynelatende uunngåelighet.Avvisningen av denne indre ressursen fratar en person ikke bare evnen til selvforbedring, men også muligheten til å oppleve sann nåde, fordi skjebnen ikke kan endres hvis den oppfattes som noe urokkelig. Tro, derimot, gir kraft til aktivt å påvirke ens livsløp, og dirigere alle tilgjengelige ressurser til å oppnå det viktigste, noe som utvilsomt fører til bevaring av den guddommelige planen i hver enkelt av oss.
Hvordan påvirker tro, eller mangel på tro, hvordan vi oppfatter vår skjebne, og hva kan vi fortjene hvis vi forlater Gud?Tro former vår oppfatning av skjebnen, og åpner for en person muligheten til ikke å underkaste seg den dystre ideen om uunngåelig dom, men å bekjempe omstendighetenes tilsynelatende uunngåelighet gjennom ydmykhet og aktiv selvforbedring innenfor rammen av Guds forsyn. Uten tro kan en person akseptere skjebnen som noe forutbestemt og uforanderlig, noe som fratar ham ønsket om endring og personlig ansvar for livet sitt. En av kildene sier:«Noen mennesker oppfatter skjebnen som en dom: det som er skjebnen vil bli, ingenting kan endres. Resonnerer på denne måten setter en person seg selv i en underdanig posisjon og prøver ikke å endre noe. Det er en tilstand av slaveri, et ønske om å gjøre sitt liv avhengig av noe som ens liv egentlig ikke er avhengig av i det hele tatt. Astrologiske interesser er nå utbredt, og det ser ut til at deres skjebne avhenger av bevegelsen til planetene, stjerneverdenen. Mange mennesker stoler bare på seg selv eller på en beskytter... Og Guds forsyn virker i menneskehetens liv uansett om folk oppfatter det eller ikke.» (Kilde: lenke txt)Dermed fører avvisningen av Gud til at en person blir fratatt muligheten til å oppleve nåde, siden han danner en holdning om at alt er forutbestemt og han ikke kan endre hendelsesforløpet. Tvert imot, med oppriktig tro lærer en person ikke bare å akseptere sin lodd, men også å aktivt lede sin innsats, som nevnt i følgende avsnitt:«Men han beholdt en urokkelig saktmodighet midt i disse katastrofene, han trosset skjebnen. Og han beseiret den. En kristen overvinner skjebnen. Ikke absolutt: han endrer ikke fargen på øynene, endrer ikke typen temperament, men han styrer alt som eksisterer, inkludert kosmiske påvirkninger. Dirigerer til det viktigste.» (kilde: lenke txt)Det følger av dette at tro ikke bare hjelper til med å se skjebnen ikke som en uunngåelig dom, men også gir muligheten til å lede sine krefter til å overvinne livets prøvelser. Hvis en person forlater Gud, blir han fratatt denne indre ressursen av selvperfeksjon og ansvar for sitt liv, som i lys av Guds forsyn kan føre til det faktum at han ikke fortjener nåde og frelse, og forblir i en tilstand av passiv aksept av det som er forutbestemt av ytre omstendigheter.Støttende sitat(er):«Noen mennesker oppfatter skjebnen som en setning: det som er skjebnen vil bli, ingenting kan endres...» (Kilde: lenke txt) «Men han beholdt en urokkelig saktmodighet midt i disse katastrofene, han trosset skjebnen. Og han beseiret den. En kristen overvinner skjebnen..." (kilde: lenke txt)