Faren ved konstant kritikk
Å være kritisk til våre mangler kan ha en ødeleggende effekt på vår selvfølelse og selvtillit. Når vi hele tiden blir konfrontert med analysen av våre feil og mangler, begynner vår oppfatning av oss selv å forvrenge, og gjør tilfeldige opplevelser til konstante kilder til usikkerhet. Dette blir spesielt farlig når kritikk kommer fra de vi stoler på, enten det er nære mennesker eller myndigheter som har en betydelig innvirkning på vårt verdensbilde. Denne dynamikken gir opphav til følelsen av at vi ikke fortjener kjærlighet eller oppmerksomhet, at selvtilliten vår sakte forsvinner under presset fra pålagte standarder for perfeksjon. Resultatet er en tendens til selvkritikk, som danner en negativ indre dialog, og tvinger en person til å se bare feil i seg selv. Det er viktig å innse at hver enkelt av oss er unike og feil er bare en del av veien til personlig vekst, og ikke en markør for vår ufortjenthet.
Hvordan kan det å snakke om andres mangler påvirke selvfølelsen og oppfatningen av egen personlighet?Diskusjon av andres mangler, spesielt når den tar form av kritikk eller fordømmelse, kan ha en konkret og varig innvirkning på selvfølelse og selvoppfatning. Når en person stadig hører kritikk eller ser andre fokusere på feil og mangler, kan det føre til at de føler seg utilstrekkelige. For eksempel, som en kilde bemerker: "På dager når kritikk er rettet mot oss, synker selvtilliten jevnt og trutt. Uavhengige erfaringer kan bli hans virkelige mangler» (kilde: lenke txt). En slik dynamikk reduserer ikke bare nivået av selvtillit, men danner også en negativ følelse av ens egen personlighet.I tillegg, når kritikk kommer fra personer hvis mening en person har stor tillit til, for eksempel nære eller autoritetspersoner, er det en risiko for å bli oppfattet som uverdig kjærlighet eller ikke god nok. Dette støttes av et annet sitat: "Når selv omsorgsfulle foreldre viser frustrasjon, sinne, harme, forlegenhet eller bekymring for barnets oppførsel eller feil, begynner barnet på en eller annen måte å føle seg uelskelig eller utilstrekkelig" (kilde: lenke txt). Dermed kan konstant diskusjon og fokus på feil føre til at en person begynner å oppfatte noen av funksjonene sine som mangler, noe som styrker mindreverdighetskomplekset.Til sammen undergraver det å diskutere andres mangler gjennom kritikk og fordømmelse ikke bare selvtilliten, men danner også en stabil tendens til selvkritikk, der negative tegn oppfattes som uunngåelige og definerende personlighetstrekk. Dette kan føre til at individet begynner å oppfatte sine reelle og eksternt pålagte feil som interne feil, noe som til slutt påvirker hans psyko-emosjonelle tilstand negativt.Støttende sitat(er):«På dager når kritikk rettes mot oss, faller selvtilliten jevnt og trutt. Uavhengige erfaringer kan bli hans virkelige mangler» (kilde: lenke txt)"Når selv omsorgsfulle foreldre viser frustrasjon, sinne, harme, forlegenhet eller bekymring for barnets oppførsel eller feil, begynner barnet å føle seg uelskelig eller utilstrekkelig på en eller annen måte" (kilde: lenke txt)