I den moderne verden blir spørsmålet om holdning til egne ambisjoner mer og mer relevant.

Utviklingen av ambisjoner: En balanse mellom personlig vekst og omsorg

I den moderne verden blir spørsmålet om holdning til egne ambisjoner mer og mer relevant. På den ene siden kan en revisjon av nivået på kravene våre ikke bare redusere presset på naturressursene, men også skape forutsetninger for fremtidige generasjoner. Ved å begrense forbruket vårt åpner vi en mulighet for bærekraftig utvikling av samfunnet, og skaper et rom der hver dråpe ressursforbruk teller. Denne tilnærmingen bidrar til å unngå overutnyttelse ved å gjøre hver begrensning til et bevisst bidrag til det felles beste.

Samtidig åpner det å strebe etter å heve forventningene våre veien for oss til en ny levestandard. Dette er en kontinuerlig bevegelse fremover, søken etter moderne former for selvforbedring og et vell av livserfaring som inspirerer til personlig vekst og endring. Det er imidlertid en annen side av mynten: overdreven fordypning i ens eget selv kan føre til indre motsetninger, økt egosentrisme og til og med en følelse av overdreven angst for hvordan andre oppfatter oss.

For å oppsummere kan vi si at valget mellom å senke og øke krav ikke har et universelt svar. Hvis målet ditt er å bidra til å beskytte miljøet og sikre gunstige forhold for fremtidige generasjoner, vil det være klokere å tenke nytt og redusere kravene dine. Og hvis du streber etter konstant selvforbedring og forbedring av livskvaliteten, vil det å øke ambisjonene dine bli motoren for fremgangen din, til tross for mulige psykologiske vansker. Hver og en av oss må ta et valg, og ta hensyn til ikke bare personlige ambisjoner, men også bekymring for planeten og samfunnet vårt.

Hvorfor kan det være mer hensiktsmessig å senke nivået på egne ambisjoner i stedet for å heve dem, og hvilke argumenter støtter hvert av disse alternativene?

Å senke egne ambisjoner kan være mer hensiktsmessig hvis det bidrar til å begrense overforbruk av ressurser, fremmer bærekraft og reduserer miljøbelastninger, og skaper gunstige forhold for fremtidige generasjoner. På den annen side er en økning i ambisjoner assosiert med et konstant ønske om å forbedre og berike livet med nye fordeler, som kan bidra til personlig vekst, men som ofte er ledsaget av negative psykologiske konsekvenser.

På den ene siden er argumentet for å redusere krav at ved å senke etterspørselsnivået reduserer en person forbruket og reduserer dermed presset på naturressursene. Som nevnt:
«Vi vil snakke om tvungen askese. For å redusere forbruket må du redusere ambisjonsnivået. Men en person kan ikke begrense seg i nåtiden i lang tid til fordel for fremtidige generasjoner. Kommunistisk askese, som var bygget på nettopp denne motivasjonen, varte ikke lenge. Når du tar noe fra en person, må du gi ham noe tilbake.» (Kilde: lenke txt)

Det økologiske motivet fungerer også som en begrunnelse for å endre ambisjonsnivået:
"Dette kan være et miljømotiv, siden det nåværende nivået av forbruk og forgiftning av naturressurser ikke kan være langvarig." (Kilde: lenke txt)

I tillegg blir revisjonen av kravnivået sett på som et nødvendig skritt for å skape gunstige forhold for fremtidige generasjoner:
– Det handler om å redefinere ambisjonsnivået for å skape forutsetninger for fremtidige generasjoner. (Kilde: lenke txt)

På den annen side gjenspeiler en økning i ambisjonsnivået ønsket om å forbedre livskvaliteten, å berike den med nye fordeler og en tilstand av perfeksjon. Denne tilnærmingen innebærer en proaktiv innsats for å rette opp og forbedre den eksisterende situasjonen, som beskrevet her:
«Når vi forstår dette skillet, sier vi at det er en aktivitet som tar sikte på å korrigere det som er korrupt eller erstatte det som er ødelagt og fortapt med noe som tilsvarer det, eller å opprettholde tilstanden av å være på det vanlige nivået, og det er en annen type aktivitet som tar sikte på å heve nivået, berike det med nye goder – med et ord, å forbedre livet i en snevrere forstand.» (kilde: lenke txt)

Ulempene med denne tilnærmingen bør imidlertid også tas i betraktning. En økning i ambisjoner kan provosere hypertrofiert oppmerksomhet til deg selv, føre til egosentrisme og overdreven bekymring for inntrykket du gjør på andre:
"En økning i graden av bevissthet om ens opplevelser er ofte ledsaget av hypertrofiert oppmerksomhet på seg selv, egosentrisme, bekymring for seg selv og inntrykket et individ gjør på andre, og som et resultat sjenanse. Sjenanse er den mest typiske "sykdommen" i ungdomsårene." (Kilde: lenke txt)

I tillegg, når det er en reorientering fra ekstern vurdering til overdreven avhengighet av egen selvfølelse, gir dette ofte opphav til interne motsetninger:
"Manglene ved reorienteringen fra ekstern evaluering til selvtillit genererer interne motsetninger hos de som søker å heve ambisjonsnivået sitt." (Kilde: lenke txt)

I valget mellom en reduksjon og en økning i ambisjoner kan derfor følgende argumenter skilles:

• Reduksjon av krav:
 «Det lar deg redusere forbruket, noe som er spesielt viktig fra et miljøsynspunkt.
 «Det skaper forutsetninger for fremtidige generasjoner, men krever gjengjeldelse, slik at restriksjonen ikke oppleves som en deprivasjon, men som en investering i det felles beste.
 – Representerer et alternativ til den asketiske tilnærmingen, som til tross for gode intensjoner ikke alltid er bærekraftig på lang sikt.

• Økning i ambisjoner:
 – Ønsket om å forbedre livet og berike det med nye fordeler bidrar til personlig utvikling og fremgang.
 "En slik økning kan imidlertid føre til overdreven selvfokus, egosentrisme og til og med indre motsetninger, spesielt hvis du bare stoler på subjektiv selvtillit.

Oppsummert kan vi si at valget mellom å senke og øke ambisjonene avhenger av målene som er satt. Hvis hovedvekten er å redusere den negative påvirkningen på miljøet og skape forutsetninger for fremtiden, blir det lurt å redusere ambisjonsnivået. Hvis prioriteten er personlig utvikling og forbedring av livskvaliteten, er ønsket om å øke forventningene berettiget, til tross for mulige psykologiske risikoer.

Støttende sitat(er):
«Vi vil snakke om tvungen askese. For å redusere forbruket må du redusere ambisjonsnivået. Men en person kan ikke begrense seg i nåtiden i lang tid til fordel for fremtidige generasjoner. Kommunistisk askese, som var bygget på nettopp denne motivasjonen, varte ikke lenge. Når du tar noe fra en person, må du gi ham noe tilbake.» (Kilde: lenke txt)

«Når vi forstår dette skillet, sier vi at det er en aktivitet som tar sikte på å korrigere det som er korrupt eller erstatte det som er ødelagt og fortapt med noe som tilsvarer det, eller å opprettholde tilstanden av å være på det vanlige nivået, og det er en annen type aktivitet som tar sikte på å heve nivået, berike det med nye goder – med et ord, å forbedre livet i en snevrere forstand.» (kilde: lenke txt)

"En økning i graden av bevissthet om ens opplevelser er ofte ledsaget av hypertrofiert oppmerksomhet på seg selv, egosentrisme, bekymring for seg selv og inntrykket et individ gjør på andre, og som et resultat sjenanse. Sjenanse er den mest typiske "sykdommen" i ungdomsårene." (Kilde: lenke txt)

"Manglene ved reorienteringen fra ekstern evaluering til selvtillit genererer interne motsetninger hos de som søker å heve ambisjonsnivået sitt." (Kilde: lenke txt)