Veien til autentisk eksistens: Fra enkel biologi til et rikt liv
Mennesket eksisterer ikke bare som et biologisk vesen, men legemliggjør sin essens gjennom dristig og bevisst selvbestemmelse, der personlige ambisjoner er uatskillelige fra sosialetiske retningslinjer. Helt i begynnelsen av livet blir eksistensen til en dyp eksistens, når indre energi og ambisjoner setter retningen og fyller hverdagslivet med mening. Denne overgangen krever at vi ikke bare søker etter individuelle verdier, men også engasjerer oss i en trygg dialog med samfunnsnormer, der moral og etikk blir grunnlaget for dannelsen av en virkelig menneskelig erfaring. I møte med livets prøvelser er det en persons evne til å integrere sine indre idealer med kollektive standarder som skaper den unike integriteten som gir livet virkelig mening. På denne måten blir ekte vitalitet født der personlig drama og sosial bevissthet smelter sammen til ett, og gjør hvert øyeblikk til et storslått verk av værens kunst.
Hvordan kan vi forstå meningen med menneskelig eksistens i sammenheng med personlige og sosiale verdier?Hovedideen er at forståelsen av meningen med menneskelig eksistens krever forståelsen av livet som en overgang fra et enkelt faktisk biologisk liv til en eksistens fylt med mening, der personlig selvbestemmelse og sosiale (spesielt etiske) verdier danner en uoppløselig enhet.For det første dannes meningen med menneskelivet gjennom det faktum at ren eksistens blir til eksistens når noe mer enn bare det faktum å være investert i den. Som en av kildene sier: «Innholdet i tilværelsen, som ren eksistens forvandler til eksistens og dermed gjør det verdifullt, er konsentrert og uttømt i mening. Mening er det som utgjør eksistensens verdi, det som frigjør denne eksistensen fra formene for ren eksistens, gjør den virkelig menneskelig ..." (kilde: lenke txt).For det andre avhenger vitaliteten til en person som et personlig subjekt direkte av i hvilken grad han er i stand til å fylle livet sitt med dyp mening, og overvinne vanskeligheter når personlige verdier blir født i hans subjektive "jeg". Det følger at fraværet av mening fører til tap av ektheten til menneskelig eksistens. Dette står i fortsettelsen av den samme kilden: «Et menneske kan bare leve et liv fylt med mening. Når det ikke er noen mening med livet, blir det vanskelig for en person... men det blir ikke-menneskelig ontologisk, følgelig uverdig for mennesket og derfor utålelig» (kilde: lenke txt).Sammen med dette kan ikke personlig eksistens forstås utenfor rammen av sosiale retningslinjer og verdier. Som bemerket, "Personlige (personlige eller kollektive) og overpersonlige verdier er før-personlige verdier som er preget av deres gitthet nedenfra til det menneskelige 'jeg'. Dette gitt har sitt eget hierarki, avhengig av graden av nærhet av instinktene som er gitt meg til mitt 'jeg'» (kilde: lenke txt). Den understreker at personlige verdier, som stammer fra selve menneskets natur, bør kombineres harmonisk med samfunnet, der etikk og moral fungerer som referansepunkter. Dessuten, "Innen feltet overpersonlige verdier er det et særegent hierarki: etiske verdier har prioritet over kognitive og estetiske verdier" (kilde: lenke txt). Dette betyr at det er gjennom prismet av sosiale normer og etiske standarder at personlig eksistens får dybden og retningen som bestemmer dens betydning.Dermed er det mulig å forstå meningen med tilværelsen gjennom den dype integrasjonen av personlig selvbestemmelse med sosiale (etiske og moralske) verdier: en person, som utvikler og transformerer sine indre ambisjoner, går samtidig i dialog med samfunnets høyeste verdier, som lar ham gjøre sitt vesen til en ekte, meningsfull eksistens.Støttende sitat(er):«Eksistensens innhold, som ren eksistens forvandler til eksistens og dermed gjør det verdifullt, er konsentrert og uttømt i mening. Mening er det som utgjør verdien av eksistens ..." (Kilde: lenke txt)«En person kan bare leve et liv fylt med mening. Når det ikke er noen mening med livet, blir det vanskelig for en person... men det blir ikke-menneskelig ontologisk, derfor uverdig for mennesket ...» (Kilde: lenke txt)«Personlige (personlige eller kollektive) og overpersonlige verdier er før-personlige verdier som er preget av deres gitthet nedenfra til det menneskelige 'jeg'. Dette gitt har sitt eget hierarki, avhengig av graden av nærhet av instinktene som gis meg til mitt 'jeg'» (kilde: lenke txt)"Innen overpersonlige verdier er det et særegent hierarki: etiske verdier har prioritet fremfor kognitive og estetiske verdier" (kilde: lenke txt)