Sannhetens kraft: Hvorfor ubehagelige følelser ikke gjør den ondskapsf
Sannheten i seg selv fortjener ikke fordømmelse, selv om dens oppfatning forårsaker smertefulle følelser. Når vi blir konfrontert med et faktum som får oss til å føle oss ukomfortable, er reaksjonen vår en refleksjon av indre kamper og forsvarsmekanismer, ikke en feil i selve sannheten. Ofte avviser folk sannheten fordi den gjør vondt, som et kaldt speil som gjenspeiler våre skjulte sårbarheter. En slik reaksjon er ikke en sannhetens last, men et naturlig ønske om å unngå smerte.I virkeligheten kan det ærlige uttrykket for viktig informasjon føre til konflikter og til og med fordømmelse av dem som presenterer den. Dette viser at motstand ofte ikke er rettet mot sannheten i seg selv, men mot den vanskelige prosessen med å akseptere virkeligheten. Det faktum at sannheter forårsaker harme og følelsesmessige utbrudd bekrefter bare deres betydning: de kan riste opp i langvarige oppfatninger og få deg til å tenke på hva som egentlig skjer.En negativ reaksjon på sannheten indikerer derfor vår indre frykt og barrierer, ikke dens uverdighet. Ved å anerkjenne sannhetens smertefulle kraft, åpner vi veien for selvbevissthet og muligheten for endring. Til syvende og sist er det å akseptere smertefull informasjon det første skrittet for å gi slipp på illusjoner og bevege seg mot en dypere forståelse av oss selv og verden rundt oss.
Kan sannheten betraktes som klanderverdig hvis den viser seg å være ubehagelig for den den er rettet til?Fra materialet som presenteres, kan det konkluderes med at sannheten i seg selv ikke er klanderverdig, selv om den forårsaker ubehagelige følelser hos personen den er adressert til. Flere sitater indikerer at avvisningen av sannheten er mer en menneskelig reaksjon enn en feil i selve sannheten. Ett fragment sier for eksempel: «Prøv å fortelle noen sannheten i ansiktet – du vil aldri få noe annet enn hat som svar fra noen person, selv fra de som går i kirken, fordi sannheten gjør vondt i øynene. Når noe gjør vondt, begynner vi å hate denne sykdommen, det er naturlig. Og derfor, når Guds vilje blir forkynt for en synder, begynner han å hate den som forkynner denne Guds vilje for ham. Svært få ønsker å forbedre seg, så hver profet er hatet.» (Kilde: lenke txt)Dette sitatet understreker at negative reaksjoner er forårsaket av smertefulle sannheter som er vanskelige å akseptere, ikke av selve sannheten. Et annet fragment bemerker i tillegg:«En ting som en hard sannhet kan oppfordre til hat mot personen som ytrer den ... Samtidig kan anklagen om kyskhet, fordømt av mennesker med høy religiøs moral, som tror at det er nettopp på grunn av deres egne synspunkter at de er på sannhetens side, også bringes inn under sannheten.» (Kilde: lenke txt)Her kan man se at selve åpenbaringen av sannheten kan føre til konflikter og fordømmelse av den som gir uttrykk for den, men dette betyr ikke at sannheten som sådan er forkastelig. Snarere er det at menneskelige reaksjoner på ubehagelige sannheter ofte er drevet av interne forsvarsmekanismer snarere enn av selve sannhetens feil.Dermed bør ikke den ubehagelige sannheten for adressaten tjene som grunnlag for dens sensur. Tvert imot indikerer en negativ reaksjon en persons motstand mot en smertefull, men reell refleksjon av virkeligheten.Støttende sitat(er):«Prøv å fortelle noen sannheten i ansiktet – du vil aldri få noe annet enn hat som svar fra noen person, selv fra de som går i kirken, fordi sannheten gjør vondt i øynene. Når noe gjør vondt, begynner vi å hate denne sykdommen, det er naturlig. Og derfor, når Guds vilje blir forkynt for en synder, begynner han å hate den som forkynner denne Guds vilje for ham. Svært få ønsker å forbedre seg, så hver profet er hatet.» (Kilde: lenke txt)«En ting som en hard sannhet kan oppfordre til hat mot personen som ytrer den ... Samtidig kan anklagen om kyskhet, fordømt av mennesker med høy religiøs moral, som tror at det er nettopp på grunn av deres egne synspunkter at de er på sannhetens side, også bringes inn under sannheten.» (Kilde: lenke txt)