I en verden der sinne oppfattes på ulike måter, er det uttalte kontraster mellom hvordan guddommelig vrede blir sett på og hvordan menneskelig raseri fordømmes.

Vredens dobbeltmoral: Guddommelig korreksjon og menneskelig destruktiv

I en verden der sinne oppfattes på ulike måter, er det uttalte kontraster mellom hvordan guddommelig vrede blir sett på og hvordan menneskelig raseri fordømmes. Introduksjonen til dette emnet gjør det klart at guddommelig sinne ikke er en spontan følelsesmessig reaksjon i det hele tatt, men er en målrettet og klok mekanisme som tar sikte på å vekke bevissthet og returnere en person til veien til åndelig gjenfødelse.

Hoveddelen viser at Guds vrede fungerer som et middel til korreksjon: den er designet for å hjelpe folk til å innse sine feil, ydmyke sin stolthet og revurdere sine handlinger. En slik korrigerende kraft har en dyp mening og tjener ikke som en straff, men som en mulighet til å se sin egen svakhet og vende tilbake til livets sanne verdier. I motsetning til dette er menneskelig raseri ofte uttrykk for selvsentrerte lidenskaper som bare bidrar til ødeleggelse av mellommenneskelige relasjoner og uenighet i samfunnet. Ønsket om å øke sin egen overlegenhet fordømmes kritisk her, og selv reaksjoner på urettferdighet kan ikke rettferdiggjøre de skadelige konsekvensene forbundet med ukontrollerbart sinne.

Avslutningsvis kan det bemerkes at forskjellen i tilnærminger til Guds og menneskers vrede gir opphav til inntrykk av en dobbeltmoral, men dens røtter ligger i den grunnleggende forskjellen i hensikten med hver av disse tilstandene. Den ene er rettet mot å vekke indre perfeksjon og selverkjennelse, mens den andre bare styrker destruktive lidenskaper og syndighet. Et slikt syn gjør det ikke bare mulig å forstå åndelige prosesser dypere, men oppmuntrer også hver enkelt av oss til bevisst å velge en vei som bidrar til personlig vekst og åndelig gjenfødelse.

Hvorfor virker det som en dobbeltmoral i Guds moral i noen tilfeller, gitt at Guds vrede anses som en tillatt respons og menneskets sinne anses som en synd?

Spørsmålet om dobbeltmoral i vurderingen av Guds vrede og menneskets vrede skyldes det faktum at naturen og hensikten med hver av disse tilstandene er fundamentalt forskjellige. Guds vrede blir ikke sett på som en spontan følelse, men som en målrettet korrigerende kraft designet for å vekke en persons selvbevissthet og ydmykhet. Som det står skrevet i kilden lenke txt: "Guds vrede er en smertefull følelse hos dem som blir undervist; … slik at han gjennom dem kan kjenne seg selv og gjenkjenne sin svakhet» (kilde: lenke txt). Det understrekes her at guddommelig vrede er rettet mot å korrigere stolthet og selvtillit, slik at en person kan innse sine svakheter og gå tilbake til veien til åndelig gjenfødelse.

På den annen side blir menneskelig sinne sett på som en synd fordi det ofte er en manifestasjon av selvsentrerte lidenskaper som fører til vold og ødeleggelse av mellommenneskelige relasjoner. Kilden lenke txt bemerker: «Sinne er forbudt av ortodoksien på samme måte som drap. … Den som sier: 'Dåre', er underlagt helvetes ild» (kilde: lenke txt). Det legges her vekt på at menneskelig sinne, selv om det oppstår som en reaksjon på krenkelse eller urettferdighet, undergraver åndelig enhet og krenker moralske grunnlag, som det er fordømt som synd for.

Dermed oppstår inntrykket av en dobbeltmoral fra det faktum at Guds vrede og menneskets sinne blir sett gjennom helt forskjellige linser: guddommelig vrede er et middel til å korrigere og vekke åndelig selvbevissthet, mens menneskelig sinne er et uttrykk for lidenskaper som bare kan forverre den syndige tilstanden og skade andre.

Støttende sitat(er):
«• Guds vrede er en smertefull følelse hos dem som blir undervist; Denne smertefulle følelsen er forårsaket av introduksjonen av ufrivillige problemer i livet, hvorved Gud ofte fører til beskjedenhet og ydmykhet sinnet, som er oppblåst av dyd og kunnskap, og lar det gjennom dem kjenne seg selv og erkjenne sin svakhet, etter å ha følt at det utsetter hjertets forfengelige arroganse... • Herrens vrede er reduksjonen eller undertrykkelsen av å gi de guddommelige gaver, som (undertrykkelse) er til beste for ethvert sinn, han tenkte høyt og mye om seg selv og skrøt av de velsignelser som Gud hadde gitt ham, som om de var frukten av hans egne dyder.» (kilde: lenke txt)

«Sinne er forbudt av ortodoksien på samme måte som drap. I har hørt, sier den Herre Jesus Kristus, at det er sagt til dem i fordums tid: Du skal ikke slå i hjel, men den som slår ihjel, skal dømmes. Men jeg sier dere at hver den som er vred på sin bror uten grunn, skal bli dømt. Den som sier til sin bror: «Raka» (tom mann), er underlagt Sanhedrinet (det øverste dommersete); men hver den som sier: 'Dår', skal være utsatt for et helvete av ild" (Matteus 5:21, 22)." (Kilde: lenke txt)