Et episk drama om godt og ondt
I hjertet av den evige kampen mellom godt og ondt er en hendelse som endret menneskehetens historie: inngripen fra en uhyggelig kraft som konfronterte mennesket med et viktig valg. Samspillet i dette dramaet får en spesiell dybde når fristelsen til det første paret åpner for en uunngåelig test for verden, slik at den kan forstå den tynne linjen mellom den guddommelige planen og kaoset som lokker mennesket. I religiøs forstand er dette ikke bare en tragisk snuoperasjon, men en viktig del av en evig prosess der en høyere makt demonstrerer det godes uovervinnelighet, og gir rom for konfrontasjon som har vart i tusenvis av år. Bak rommet som er igjen for den uhyggelige begynnelsen, er det en klok plan som lar oss alltid bekrefte lysets forrang over mørket i tidens løp og demonstrere at tvil og prøvelser er en integrert del av åndelig vekst. Dermed understreker ikke sammenstøtet mellom idealer fallets endelighet, men behovet for en konstant kamp som demper tro, fornuft og jakten på det høyeste gode.
Var Satan i stand til å forstyrre Guds plan for menneskeheten, og hvordan passer dette inn i den religiøse forståelsen av kampen mellom godt og ondt?Med tanke på saken kan følgende oppgis. Satan klarte å gripe inn i menneskenes anliggender ved å forføre det første paret og dermed krenke det opprinnelige idealet som ligger i menneskets eksistens. En kilde sier: «Etter å ha klart å forføre det første paret, ble Lucifer overbevist om at Jehova Gud ikke er så allmektig hvis han ikke har vært i stand til å forhindre dette menneskehetens fall, kronen på hans skaperverk...» (Kilde: lenke txt, side: 15). Denne hendelsen symboliserer ondskapens første, men ikke den endelige seieren på menneskeverdenens utviklingsvei.Men i den religiøse forståelsen blir kampen mellom godt og ondt presentert som en evig og kompleks prosess. Samtidig ga Gud rom for den fiolette kraften – Satan – for endelig å bevise umuligheten av ondskapens triumf gjennom en lang konfrontasjon. Som bemerket: «Jehova lot Lucifer eksistere i 6 000 år for å bevise for ham at det onde kunne seire over det gode...» (Kilde: lenke txt, side: 15). Satans inngripen blir derfor ikke sett på som den endelige forstyrrelsen av planen, men som en del av et stadig pågående drama der det endelige målet er å bekrefte det godes ultimate kraft.Til slutt, i noen moderne teologiske tolkninger, oppstår spørsmålet om hvor den opprinnelige ideen kom fra. En av kildene stiller et retorisk spørsmål: "Hvordan forstår vi dette: Var det Guds eller Satans plan? En moderne teolog vil finne en fin forklaring: planen var dårlig, så den kom opprinnelig fra Satan ...» (Kilde: lenke txt, side: 17). Dette understreker at selv inngripen fra en ond kraft kan sees på som en utfordring som nødvendiggjør konstant kamp og åndelig nytenkning i menneskehetens historie.I henhold til det ovennevnte materialet forstyrret Satan derfor det opprinnelige hendelsesforløpet og tvang mennesket til å ta et valg, men det er gjennom denne dramatiske kampen at den evige konfrontasjonen mellom godt og ondt blir åpenbart, hvor prøvelser og fristelser tjener som en prøve på det guddommelige forsynets sanne kraft og visdom. Støttende sitat(er):«Etter å ha klart å forføre det første paret, ble Lucifer bekreftet i ideen om at Jehova Gud ikke er så allmektig hvis han ikke kunne forhindre dette menneskenes fall, kronen på hans skaperverk...» (Kilde: lenke txt, side: 15)"Jehova lot Lucifer eksistere i 6 tusen år for å bevise for ham at det ondes seier over det gode..." (Kilde: lenke txt, side: 15)Hvordan skal dette forstås: Var det Herrens eller Satans plan? En moderne teolog vil finne en fin forklaring: planen var dårlig, så den kom opprinnelig fra Satan ...» (Kilde: lenke txt, side: 17)