Viktigheten av en balansert tilnærming i foreldrerollen
I dagens verden, hvor foreldre søker å kontrollere alle aspekter av barnas liv, har overdreven strenghet alvorlige konsekvenser for hele familien. Når utdanning blir til et system for straff og kontroll, slutter kjærlighet å bli oppfattet som en ubetinget følelse, og blir til et mål på barnets oppførsel og prestasjoner. Denne tilnærmingen øker ikke bare følelsesmessig press, men skaper også en atmosfære av konstant stress, der gjensidig forståelse gradvis viker for harme og fremmedgjøring.Konstante forbud, trusler og roping blir en måte å uttrykke foreldreirritasjon på, noe som igjen undergraver tilliten som er nødvendig for et sunt forhold. Følelsen av overbeskyttelse fratar barnet friheten til uavhengig utvikling, noe som ofte fører til opprørsk oppførsel og avvisning av pålagte verdier. Et eksempel på slik overbeskyttelse er tilfellene der foreldrenes ønske om å tilfredsstille sine ambisjoner gjennom barn bare forverrer følelsesmessige gap, og åpner veien for konflikter, noen ganger når rettslige skritt.Til slutt, når kjærligheten blir betinget, og utdanningsmetodene blir stive og ugjennomtrengelige, er hele den grunnleggende atmosfæren i familien truet. Det er nødvendig å huske: grunnlaget for et sunt forhold er ikke bygget på frykt og kontroll, men på gjensidig respekt, støtte og evnen til å høre hverandre. Ved å velge en balanse mellom disiplin og frihet, hjelper foreldre barna sine å vokse opp til å bli selvsikre individer som opprettholder varme og tillitsfulle relasjoner i familien.
Hvilke konsekvenser kan familien få når foreldrene blir for strenge?Når foreldre blir for strenge, kan det oppstå alvorlige konsekvenser i familien, noe som påvirker både det følelsesmessige klimaet og fremtiden til barnet. For det første fører overdreven strenghet ofte til at kjærlighet blir betinget, og forhold blir til en kilde til konstant stress. For eksempel bemerker en av kildene: "En slik rørende, ved første øyekast, foreldrekjærlighet til barna sine er ikke noe mer enn en manifestasjon av foreldrenes narsissisme, dette er egoisme overført til deres egne barn. Kan de i en slik situasjon realisere sine egne rettigheter, ta ansvar hvis de er helt avhengige av foreldrene? Tilfredsstillelsen av foreldrenes ambisjoner gjennom barn er skadelig for både barn og foreldre, fordi det gjør deres kjærlighet avhengig av barnets oppførsel, det vil si at kjærligheten blir betinget.» (Kilde: lenke txt)For det andre fører bruken av konstant roping, forbud og trusler til at foreldre øser ut sin irritasjon over barnet, noe som forverrer mellommenneskelige misforståelser og bidrar til fremmedgjøring. En annen kilde forklarer derfor: «Ikke fordi vi vil at han skal forbedre seg. Hvis vi ville, ville vi ikke rope, vi ville prøve å trenge inn i hans hjerte, inn i hans samvittighet, vi ville prøve å gjenopplive denne samvittigheten på en eller annen måte, slik at den ville få ham til å forstå den dårlige gjerningen, slik at han kunne overvinne den. Det er hardt arbeid å vekke samvittigheten hos en person, selv hos en liten. Derfor er jeg motvillig til å gjøre slikt arbeid, det er lettere å rope og forby. Og det er det vi gjør.» (Kilde: lenke txt) I tillegg, når et barn føler konstant press og mangel på mulighet for selvstendig utvikling, kan dette føre til et reelt opprør mot de etablerte grensene. Et eget eksempel indikerer at overbeskyttelse, når forelderen hele tiden kontrollerer og begrenser barnets evner, fører til at barnet avviser ikke bare den pedagogiske tilnærmingen, men også verdiene som forelderen prøver å bli veiledet av: «Når en mor lever i frykt for fremtiden til barnet sitt, er hun overbeskyttende, noe barn ikke kan bære. Ofte, som en reaksjon på en slik overbeskyttelse, er det et reelt opprør – avvisningen av all mors pedagogikk, og med den – troen som moren lever etter.» (Kilde: lenke txt)I noen tilfeller kan overdreven alvorlighetsgrad til og med utvikle seg til fysiske og juridiske konflikter, når påvirkningsmetodene blir så harde at veien til gjensidig forståelse er stengt for alltid. Et av de slående eksemplene beskriver en slik situasjon: «Så gikk sønnen til politiet, anla søksmål mot sin egen far og han ble stilt for retten! Under rettssaken sa faren: 'Du gjør meg en urettferdig dom. Tross alt, hvis jeg ikke hadde slått sønnen min i ansiktet, ville han ha havnet i fengsel. Og det ville gjøre vondt for ham, ikke for deg, men for meg» Etter disse ordene tok han tak i den unge «saksøkeren» og slo ham i ansiktet to ganger...» (Kilde: lenke txt)Dermed kan overdreven strenghet i oppdragelsen påvirke hele familien negativt. Det fører til betingelsen av foreldrekjærlighet, tap av tillit mellom foreldre og barn, utvikling av opprørske holdninger og til og med konflikter som noen ganger fører til rettssaker. Dette undergraver grunnlaget for familierelasjoner og gjør det vanskelig å danne en sunn og harmonisk følelsesmessig atmosfære i familien.Støttende sitat(er):"En slik rørende, ved første øyekast, foreldrekjærlighet til barna sine er ikke noe mer enn en manifestasjon av foreldrenes narsissisme, dette er egoisme overført til deres egne barn. Kan de i en slik situasjon realisere sine egne rettigheter, ta ansvar hvis de er helt avhengige av foreldrene? Tilfredsstillelsen av foreldrenes ambisjoner gjennom barn er skadelig for både barn og foreldre, fordi det gjør deres kjærlighet avhengig av barnets oppførsel, det vil si at kjærligheten blir betinget.» (Kilde: lenke txt)«Ikke fordi vi vil at han skal forbedre seg. Hvis vi ville, ville vi ikke rope, vi ville prøve å trenge inn i hans hjerte, inn i hans samvittighet, vi ville prøve å gjenopplive denne samvittigheten på en eller annen måte, slik at den ville få ham til å forstå den dårlige gjerningen, slik at han kunne overvinne den. Det er hardt arbeid å vekke samvittigheten hos en person, selv hos en liten. Derfor er jeg motvillig til å gjøre slikt arbeid, det er lettere å rope og forby. Og det er det vi gjør.» (Kilde: lenke txt)«Når en mor lever i frykt for fremtiden til barnet sitt, er hun overbeskyttende, noe barn ikke kan bære. Ofte, som en reaksjon på en slik overbeskyttelse, er det et reelt opprør – avvisningen av all mors pedagogikk, og med den – troen som moren lever etter.» (Kilde: lenke txt)«Så gikk sønnen til politiet, anla søksmål mot sin egen far og han ble stilt for retten! Under rettssaken sa faren: 'Du gjør meg en urettferdig dom. Tross alt, hvis jeg ikke hadde slått sønnen min i ansiktet, ville han ha havnet i fengsel. Og det ville gjøre vondt for ham, ikke for deg, men for meg» Etter disse ordene tok han tak i den unge «saksøkeren» og slo ham i ansiktet to ganger...» (Kilde: lenke txt)