Moderne forskning tvinger oss til å se på mennesket som en fantastisk sammenveving av biologiske, evolusjonære og sosiale prosesser.

Menneske: Biologisk kompleksitet og åndelig dybde

Moderne forskning tvinger oss til å se på mennesket som en fantastisk sammenveving av biologiske, evolusjonære og sosiale prosesser. Allerede i starten forstår vi at en person ikke bare er et sett med celler og vev, men et helt system, der hver minste detalj samhandler og påvirker kroppens integritet. Men det er noe mer bak den ytre kompleksiteten: en indre kamp mellom de rigide naturlovene og den ubegrensede makten til valgfrihet, som genererer ønsket om selvrealisering og kreativ utvikling.

Modernitetens grunnleggende idé hevder at menneskets natur ikke kan reduseres til en rent biologisk forklaring alene. Kroppen vår er en høyteknologisk maskin der fysiologiske prosesser fungerer i harmoni, som et urverk. Bak denne tekniske presisjonen ligger det imidlertid noe uforklarlig – en ånd som lar oss oppleve følelser, skape og drømme. Det er denne dualiteten – den fysiske siden og den åndelige dimensjonen – som gjør oss unike og virkelig levende. Vitenskapen søker å undersøke forviklingene i dette komplekse systemet, mens religion peker på tilstedeværelsen av noe hellig i hvert menneske, på Guds bilde som gir hver enkelt av oss en unik verdi.

Avslutningsvis kan vi trygt si at menneskets virkelige mysterium ligger i foreningen av verdener som ved første øyekast virker uforenlige. Vår eksistens er ikke bare et produkt av ubønnhørlig evolusjon, men også manifestasjonen av den evige streben etter åndelig perfeksjon, inspirert av idealene om kjærlighet og kreativitet. Ved å kjenne oss selv avdekker vi et mysterium som lar oss ikke bare eksistere, men også skape en fremtid der vitenskap og tro går hånd i hånd, og åpner for uendelige horisonter av menneskelig potensial.

Hvordan kan en person karakteriseres fra et moderne vitenskapelig og religiøst synspunkt?

Fra et moderne vitenskapelig synspunkt betraktes mennesket først og fremst som en kompleks biologisk og sosial skapning bestående av celler, vev, nerver, systemer av fysiologiske prosesser, samt et produkt av evolusjon, som inneholder dynamikk, variasjon og en indre kamp mellom biologisk kondisjonering og valgfrihet. For eksempel indikerer en av kildene:
«Antropologi er vitenskapen om mennesket; I filosofiske systemer får den en noe biologisk smak, siden vitenskapen nærmer seg mennesket hovedsakelig fra et naturalistisk synspunkt, og betrakter ham som et sett med celler, vev, nerver og som en kompleks floke av forskjellige fysiologiske prosesser. 'Vitenskapen, med Nesmelovs ord, kan bare betrakte mennesket som bytte for gravormer.' For filosofen og teologen er det derfor på sin plass å reise spørsmålet ikke om vitenskap, men om menneskets gåte. Mennesket er mest sannsynlig en mystisk hieroglyf, som i hvert enkelt tilfelle krever en oppmerksom, gjennomtenkt og velvillig løsning. Det delfiske uttrykket 'kjenn deg selv' har en evig betydning og anvendelse. Det er ofte umulig å underbygge det logisk og rasjonelt. Det er veldig lett å bli forvirret i et menneskes antinomier, og det er farlig og naivt å avsi en forhastet dom over visse handlinger til en person.»
(kilde: lenke txt)

I tillegg til biologiske aspekter, fokuserer vitenskapen på menneskets dualitet, og understreker hans tilhørighet til både de fysiske og åndelige eksistensplanene. Spesielt lyder et annet sitat fra samme fil:
"Mennesket tilhører to verdener og to eksistensplan: åndelig og fysisk. Han er ikke bare en enkel ting i den fysiske verden, som han tilhører ved sin kropp og ved hele det komplekse systemet av fysiologiske prosesser... Med sin ånd og personlighet fornekter han denne verden, underkaster seg ikke den obligatoriske og obligatoriske naturen til dens ubønnhørlige lover. Han blir kvalt innenfor determinismens snevre rammer, han bryter ut av dem. Han protesterer mot disse naturlovene med sin frihet, sin personlighet, sin tørst etter sin kreativitet. Mennesket er en motsetning mellom livets nåværende innhold og dets ideelle anvendelse. I bevisstheten om denne motsigelsen ligger menneskets gåte.»
(kilde: lenke txt)

På den annen side gir det religiøse synspunktet en person en spesiell åndelig dimensjon. Religion understreker ofte at mennesket ikke bare er begrenset til materiell natur, men har en sjel som bærer bildet og verdiene som ligger i det høyeste vesen. For eksempel bemerker en av kildene at:
«Ingen bestrider at den animalske delen av et menneske kan oppstå ved kloning. Men hele spørsmålet er, vil dette skapte mennesket være det samme som Gud skapte det? Nei. Klonene som vanlige dødelige vil skape vil bare være humanoide skapninger, siden ingen vitenskapsmann er i stand til å skape en sjel. Det er umulig å etterligne Den Hellige Ånd, ved hvem verden og mennesket er skapt. Derfor vil vitenskapen, uansett hvor utviklet den er, aldri være i stand til å skape en fullverdig mann. Gud skapte mennesket ikke for at det skulle skape monstre for å ødelegge liv, men for at det skulle kjenne denne vakre verden og forbedre den. kunne fullkommengjøre seg selv, og kjenne Gud som kilden til sitt liv og sin kjærlighet.»
(Kilde: lenke txt)

I tillegg understreker den kristne tradisjonen at Guds bilde er tilstede i hver person, noe som bekrefter hans unike verdi og åndelige betydning:
«Det er nettopp denne kristne holdningen i hvert menneske som er Guds bilde, for hver person, uansett hvor langt han er fra vår tenkning, forståelse, måte å tenke på, for hver av dem døde Kristus på korset, derfor er hver person verdig oppmerksomhet, verdig kjærlighet. Dette er meningen med definisjonen av at vår kirke ikke bare er apostolisk, men også katolsk. Den er designet for å bringe sammen svært forskjellige, noen ganger motstridende mennesker. Denne motsigelsen er ikke forent av avskaffelsen av noe overflødig, men av Den Hellige Ånd: Den Hellige Ånd forener mennesker...»
(Kilde: lenke txt)

Dermed karakteriserer moderne vitenskap mennesket som en biologisk, evolusjonær og sosial skapning som stadig er i ferd med å dannes, kjempe mot indre motsetninger og strebe etter selvrealisering. Det religiøse synspunktet, spesielt det kristne, legger vekt på personlighetens åndelige dimensjon, sjelens unikhet og det høyeste målet som ligger i mennesket som bærer av Guds bilde. Disse to perspektivene utfyller hverandre, slik at vi kan se på essensen av en person fra forskjellige vinkler og sette pris på ham som både et fysisk perfekt og et åndelig rikt vesen.

Støttende sitat(er):
«Antropologi er vitenskapen om mennesket; I filosofiske systemer får den en noe biologisk smak, siden vitenskapen nærmer seg mennesket hovedsakelig fra et naturalistisk synspunkt, og betrakter ham som et sett med celler, vev, nerver og som en kompleks floke av forskjellige fysiologiske prosesser. 'Vitenskapen, med Nesmelovs ord, kan bare betrakte mennesket som bytte for gravormer.' For filosofen og teologen er det derfor på sin plass å reise spørsmålet ikke om vitenskap, men om menneskets gåte. Mennesket er mest sannsynlig en mystisk hieroglyf, som i hvert enkelt tilfelle krever en oppmerksom, gjennomtenkt og velvillig løsning. Det delfiske uttrykket 'kjenn deg selv' har en evig betydning og anvendelse. Det er ofte umulig å underbygge det logisk og rasjonelt. Det er veldig lett å bli forvirret i et menneskes antinomier, og det er farlig og naivt å avsi en forhastet dom over visse handlinger til en person.» (kilde: lenke txt)

"Mennesket tilhører to verdener og to eksistensplan: åndelig og fysisk. Han er ikke bare en enkel ting i den fysiske verden, som han tilhører ved sin kropp og ved hele det komplekse systemet av fysiologiske prosesser... Med sin ånd og personlighet fornekter han denne verden, underkaster seg ikke den obligatoriske og obligatoriske naturen til dens ubønnhørlige lover. Han blir kvalt innenfor determinismens snevre rammer, han bryter ut av dem. Han protesterer mot disse naturlovene med sin frihet, sin personlighet, sin tørst etter sin kreativitet. Mennesket er en motsetning mellom livets nåværende innhold og dets ideelle anvendelse. I bevisstheten om denne motsigelsen ligger menneskets gåte.» (kilde: lenke txt)

«Ingen bestrider at den animalske delen av et menneske kan oppstå ved kloning. Men hele spørsmålet er, vil dette skapte mennesket være det samme som Gud skapte det? Nei. Klonene som vanlige dødelige vil skape vil bare være humanoide skapninger, siden ingen vitenskapsmann er i stand til å skape en sjel. Det er umulig å etterligne Den Hellige Ånd, ved hvem verden og mennesket er skapt. Derfor vil vitenskapen, uansett hvor utviklet den er, aldri være i stand til å skape en fullverdig mann. Gud skapte mennesket ikke for at det skulle skape monstre for å ødelegge liv, men for at det skulle kjenne denne vakre verden og forbedre den. kunne fullkommengjøre seg selv, og kjenne Gud som kilden til sitt liv og sin kjærlighet.» (Kilde: lenke txt)

«Det er nettopp denne kristne holdningen i hvert menneske som er Guds bilde, for hver person, uansett hvor langt han er fra vår tenkning, forståelse, måte å tenke på, for hver av dem døde Kristus på korset, derfor er hver person verdig oppmerksomhet, verdig kjærlighet. Dette er meningen med definisjonen av at vår kirke ikke bare er apostolisk, men også katolsk. Den er designet for å bringe sammen svært forskjellige, noen ganger motstridende mennesker. Denne motsigelsen er ikke forent av avskaffelsen av noe overflødig, men av Den Hellige Ånd: Den Hellige Ånd forener mennesker...» (Kilde: lenke txt)