Den doble makten til valg: legitimering og styring
Valg er ikke bare en stemmeprosedyre, men et dynamisk verktøy for maktfordeling som kan påvirke sosiale prosesser fra to sider. På den ene siden fungerer de som en kontrollmekanisme, som involverer samfunnet i beslutningstaking og begrenser vilkårligheten til ledere. En slik tilnærming, der den rådgivende rollen til eldre og samfunnsmedlemmer fremmer mer informerte valg, bidrar til å bremse trender mot autoritært styre og stimulere myndighetenes ansvar overfor folket.På den annen side kan valg ha innvirkning på dannelsen av den sosiale strukturen, når eksterne krefter og eliter, ofte med en forhåndsbestemt vektor, styrer prosessen med å nominere ledere. Dette lar deg skape en illusjon av uttrykket for folkets vilje, selv om det virkelige initiativet kommer utenfra. En slik dynamikk kan spesielt tydelig observeres i eksemplene fra post-sovjetiske land, der internasjonale aktører danner begrepet "ekte mennesker" rundt støttede kandidater på et tidlig stadium.Som et resultat blir valg et kraftig verktøy som ikke bare gir makten en representativ karakter, men også opprettholder en balanse mellom individuell frihet og styringseliten. Det er i denne variasjonen av funksjoner at deres betydning manifesteres – i evnen til å gi kvalitetsledelse som møter samfunnets behov, og i begrensningen av individers vilkårlige innflytelse på statsmaktsystemet.
Hvilken rolle spiller valg i maktfordelingen, og kan de tjene som et verktøy for å håndtere sosiale strukturer?Valg, ifølge en rekke kilder, utfører en dobbel funksjon i maktfordelingen. På den ene siden fungerer de som en mekanisme for rådgivende kontroll og legitimering av makt, og på den andre siden kan de være et verktøy for å styre sosiale strukturer i en viss, ofte utadrettet forhåndsbestemt, retning.For eksempel bemerker en tekst at i en kirkelig sammenheng, "I valg, trodde Travers, ga eldste råd før folk tok et valg. Uansett kom autoriteten opprinnelig fra Gud, men kom indirekte gjennom menigheten, fellesskapet» (kilde: lenke txt). Her blir valg sett på som en måte å involvere samfunnet i beslutningsprosessen, der selv den rådgivende funksjonen gjør det mulig å begrense ledernes vilkårlighet.En annen kilde trekker oppmerksomheten til det faktum at det er «hele det administrative apparatet, både offentlig og privat, er formet fra topp til bunn», men innføringen av valgprosedyrer begrenser lederens makt: «Dermed er initiativet til det ene lederen hemmet av valgsystemets mekanikk, og vilkårlighet i utnevnelsen forhindres av behovet for å være klar for en motivert redegjørelse i sine utnevnelser» (kilde: lenke txt). Her spiller valg rollen som en mekanisme for å teste makt, selv om utnevnelsene i seg selv er i synkende rekkefølge.Samtidig, i moderne politisk praksis, etter Ukrainas og Georgias eksempel, er valg i ferd med å bli en arena der myndighetenes legitimitet bestemmes ikke bare av resultatene av uttrykket for folkets vilje, men også av eksterne faktorer. Dette er uttalt i følgende utdrag: «Legg merke til at i både Ukraina og Georgia kunngjorde USA på forhånd hvem de anerkjente som den virkelige legitime regjeringen ... Dermed er ikke bare lederen, men også folket utnevnt utenfra. Den delen av befolkningen som støttet kandidaten som foretrekkes av Vesten er «folket», og den delen som ikke støttet den er ikke folket» (kilde: lenke txt). Dette eksemplet understreker at valg kan brukes som et verktøy for dannelsen av den nødvendige eliten og følgelig styringen av den sosiale strukturen, ofte uavhengig av det interne initiativet til samfunnet selv.Til slutt understreker en annen tekst viktigheten av innbyggernes deltakelse i valget av styringsstrukturer: «Dere, velgerne, påhviler dere, ved å velge, å presentere verdige instrumenter for høyeste makt, å presentere for den som sådan selv foran dere selv i selve valget...» (kilde: lenke txt). Her blir valg ikke bare sett på som en prosess for å overføre makt, men også som en måte å danne en regjering av høy kvalitet som er i stand til å møte samfunnets behov.Dermed utfører valg to hovedfunksjoner:«De danner et representativt maktgrunnlag, slik at innbyggerne kan påvirke kvaliteten og retningen på styringen gjennom prosessen med å velge ledere. Samtidig, selv om makten i hovedsak forblir konsentrert, kan valgmekanismer begrense vilkårlighet og stimulere de valgtes ansvar.– På den annen side kan valg bli et verktøy for å styre sosiale strukturer, når eksterne og interne eliter, og noen ganger utenlandsk påvirkning, gjennom valgprosesser skaper en illusjon av folkets vilje, samtidig som de styrer den offentlige bevisstheten inn i en forhåndsbestemt ramme.Støttende sitat(er):«Under valg, mente Travers, ga de eldste råd før folk tok et valg. Uansett kom kraften opprinnelig fra Gud, men kom indirekte gjennom menigheten, fellesskapet» (kilde: lenke txt)«På denne måten blir initiativet til den ene lederen hemmet av mekanikken i valgsystemet, og vilkårlighet i utnevnelsen forhindres av behovet for å være klar for en motivert redegjørelse i sine utnevnelser» (kilde: lenke txt)«Vær oppmerksom på at både i Ukraina og i Georgia kunngjorde USA på forhånd hvem de anerkjenner som den virkelige legitime regjeringen ... Dermed er ikke bare lederen, men også folket utnevnt utenfra. Den delen av befolkningen som støttet kandidaten som foretrekkes av Vesten er «folket», og den delen som ikke støttet den er ikke folket» (kilde: lenke txt)«Dere, velgerne, må ved valg presentere verdige redskaper for den øverste makt, presentere for den som sådan selv foran dere selv i selve valget» (kilde: lenke txt)