Kristen medfølelse: Veien til ubetinget kjærlighet

Det kristne idealet om medfølelse er basert på en dyp tro på at barmhjertighet og hjelp er fortjent selv av de som har kommet på avveie. Essensen i denne læren er at alle som tror har en plikt til utrettelig å gi en hjelpende hånd til alle de som befinner seg i en vanskelig situasjon, uavhengig av deres svakheter eller manglende evne til å takle livet på egen hånd. Denne tilnærmingen understreker ikke bare verdien av hver person, men oppmuntrer også de sterke til å støtte de som ikke hadde styrke til å komme seg på beina igjen.

Inspirerende eksempler på kristen tilgivelse viser at selv noen som ble ansett som fortapt og avvist kan oppleve en indre forvandling som ligner på den som oppleves av tolleren som blir rettferdiggjort ved Herrens Ord. Denne tilstanden symboliserer muligheten for fornyelse og personlig gjenfødelse, når tidligere feil viskes ut, og gir plass til et nytt liv fylt med lys og håp.

En kontrast presenteres også i diskusjonen om ateisme, der det hevdes at en tilnærming basert på en rent biologisk forståelse av mennesket ikke er i stand til å gi svar på spørsmålene om kjærlighet og barmhjertighet. Uten åndelig veiledning er et slikt syn ikke i stand til å håndtere moralske problemer, for sann moral krever fri vilje, valg og evnen til å oppfatte høyeste skjønnhet.

Dermed er kristen medfølelse ikke bare en barmhjertighetshandling, men en fullverdig holdning i livet, som er basert på tilliten til ubetinget kjærlighet og tilgivelse, som forandrer hjerter og regenererer sjeler. Energien i denne tilnærmingen inspirerer oss til å handle, oppmuntrer oss til å hjelpe andre til tross for deres svakheter, og minner oss om at hver enkelt av oss er i stand til å bli en lysleder i denne verden.

Hvorfor manifesterer kristen medfølelse seg selv for dem som har kommet på avveie, og er det mulig at ateister er i stand til lignende følelser?

Kristen medfølelse er opprinnelig basert på overbevisningen om at barmhjertighet og hjelp bør gis selv til de som har mistet den rette veien. En av kildene uttrykker ideen om at en sann kristen er forpliktet til å hjelpe andre, uavhengig av deres svakheter eller manglende evne til å styre seg selv:
«Denne setningen er helt ute av evangeliet. Du er kristen, så du må selv hjelpe alle, som du kan, som er i din makt, og litt mer enn du kan. Det er veldig sterke mennesker blant oss, det er veldig svake mennesker, og det er mennesker som ikke kan kontrollere seg selv, bare en slik pose gelé: de kan ikke be, de kan ikke faste, de kan ikke fortelle sannheten, de kan ikke gjøre noe, de kan ikke komme i tide, de kan ikke gjøre noe i det hele tatt. Og Herren sa gjennom apostelen: Vi, de sterke, må bære de svakes skrøpeligheter...» (kilde: lenke txt).

En annen tekst beskriver en tilstand som ligner på den indre forvandlingen etter å ha blitt befridd fra skyld, og sammenligner den med tolleren av evangeliet, rettferdiggjort ved Herrens eget ord. Dette er tilstanden som er nedfelt i linjene:
«Denne tilstanden er i sannhet tilstanden til evangeliets toller, som kom ut av templet, i henhold til Herrens eget ord, rettferdiggjort...» (kilde: lenke txt), indikerer at tilgivelse og aksept er tilgjengelig selv for de som anses som fortapt.

Når det gjelder den emosjonelle siden av saken angående ateister, sår disse materialene tvil om deres evne til å oppleve lignende, selektive følelser av medfølelse. Disse tekstene understreker at ateister, som definerer mennesket bare fra et biologisk synspunkt, står overfor en moralsk blindvei når det gjelder å velge hvem de skal elske og hvordan de skal vise barmhjertighet:
«Derfor kan ikke ateister komme seg ut av den moralske blindgaten her: hvem de skal elske, for hva og hvorfor de skal elske. Ateister kan ikke løse moralproblemet, fordi det innebærer frihet til vilje og valg. Ateisme er ikke estetisk. I den synlige verden føler han ikke og betrakter ikke den høyeste skjønnhet ...» (kilde: lenke txt).

Dermed stammer kristen medfølelse fra læren om ubetinget kjærlighet og tilgivelse, som krever hjelp fra selv de som har gått seg vill, mens kritikken av ateismen er at mangelen på religiøs orientering fratar den grunnlaget for selektivt uttrykk for slike følelser.

Støttende sitat(er):
«Denne setningen er helt ute av evangeliet. Du er en kristen, så du må selv hjelpe alle, hvem du kan, som er i din makt, og litt mer enn du kan...» (kilde: lenke txt)
«Denne tilstanden er i sannhet tilstanden til evangeliets toller, som kom ut av templet, i henhold til Herrens eget ord, rettferdiggjort...» (Kilde: lenke txt)
«Derfor kan ikke ateister komme seg ut av den moralske blindgaten her: hvem de skal elske, for hva og hvorfor de skal elske. Ateister kan ikke løse moralproblemet, fordi det innebærer frihet til vilje og valg. Ateisme er ikke estetisk. I den synlige verden føler han ikke og betrakter ikke den høyeste skjønnhet ...» (Kilde: lenke txt)

  • Tegn:

Popular Posts

Tegn

Kristen medfølelse: Veien til ubetinget kjærlighet

Hvorfor manifesterer kristen medfølelse seg selv for dem som har kommet på avveie, og er det mulig at ateister er i stand til lignende følelser?

3374337333723371337033693368336733663365336433633362336133603359335833573356335533543353335233513350334933483347334633453344334333423341334033393338333733363335333433333332333133303329332833273326332533243323332233213320331933183317331633153314331333123311331033093308330733063305330433033302330133003299329832973296329532943293329232913290328932883287328632853284328332823281328032793278327732763275