Virkelighetens natur: En energisk dans av det sanselige og det ideelle
I en verden der hver detalj teller, fremstår virkeligheten som en kompleks og flerdimensjonal prosess der sanseoppfatning er sammenvevd med dype ideelle prinsipper. I forgrunnen står vi overfor direkte opplevelse, når sansene absorberer fysisk materiale, og skaper et bilde av verden begrenset av rammeverket til våre reseptorer. Sansene våre gir oss sjenerøst muligheten til å oppleve bare en del av det uendelige spekteret av muligheter, noe som understreker den individuelle konteksten til hver person i dette enorme rommet. Men utenfor grensene for ren persepsjon ligger en mye rikere og mer dynamisk virkelighet. Sinnet vårt former og tolker aktivt innkommende fornemmelser, og skaper en kompleks enhet der sanseskallet og det ideelle grunnlaget er uløselig knyttet sammen. Her blir hver tanke, hver tolkning en murstein i konstruksjonen av en meningsfull verden, der den ideologiske ryggraden setter rytmen og retningen for utviklingen av vår kunnskap. Sammen med dette er virkeligheten i seg selv legemliggjørelsen av kreativitet og den evige tilblivelsesprosessen: den er konstant i bevegelse, transformering og streber etter fullstendighet. Denne endeløse streben etter fullstendighet forener alle nivåer av væren, og gjør det mulig å realisere helheten i tilværelsen og finne harmoni i den mellom fysisk erfaring og dypt forankrede høye prinsipper. Ved å lære å oppfatte og forstå dette samspillet får vi nøkkelen til en dypere forståelse av verden, der hver dag blir en leksjon i uvurderlig livsenergi.
Hvordan kan vi karakterisere virkelighetens natur og hvordan former den vår oppfatning av verden?Virkelighetens natur ser ut til å være et komplekst fenomen på flere nivåer som kombinerer empirisk, sanselig materiale og dypt forankrede, ideelle prinsipper som bestemmer dens integritet. På den ene siden er virkeligheten gitt til oss i form av direkte opplevelse gjennom sansene – dette "sansematerialet" er begrenset av egenskapene til reseptorene våre, som bestemmer hvilke aspekter av verden vi er i stand til å oppfatte. For eksempel bemerker en av kildene: «Av hele rommet av fysiske, materielle påvirkninger, oppfatter mennesket bare fem spektre, fem 'bånd'. ... Vi ser verden slik reseptorene våre er ordnet. Det er derfor vi sier at mennesket ble skapt i en bestemt kontekst for denne verden ...» (kilde: lenke txt).På den annen side, bak dette sanseskallet er det en dypere (ideologisk) struktur av væren, som aktivt dannes av vår kognitive prosess. Vår persepsjon er ikke en passiv refleksjon av den ytre virkeligheten; Den utvikles som et resultat av den aktive aktiviteten til subjektet, som tolker og strukturerer den innkommende opplevelsen. Som understreket i en annen kilde:«Uten å følge Bergson til slutten, må vi likevel skille mellom det materialet av å være «direkte» gitt oss og det (allerede alltid, i større eller mindre grad) rasjonaliserte bilde som dannes i vår persepsjon. ... Bak verdens sensuelle skall ligger dens «ideologiske ryggrad». Ideer i verden, sa vi ovenfor, er normene for tilværelsen, essensen av drivkraften ..." (kilde: lenke txt).I tillegg bestemmes virkelighetens natur av dens kreative egenskaper og prosessualitet. Virkeligheten er ikke statisk: den bærer i seg en aktiv livskraft, som manifesterer seg gjennom sin «supertemporalitet» – fylden og dynamikken som ligger i den. Dette er uttalt som følger:«Samtidig har den i seg selv alt som utgjør selve essensen av kreativitet, nemlig aktiviteten å gjøre. Virkelighetens hovedegenskap er, som allerede påpekt, dens super-temporalitet... Til syvende og sist streber vi etter én ting – etter fullstendighet og fullstendighet, som vi allerede er klar over som opprinnelig iboende i virkeligheten ...» (kilde: lenke txt).Dermed kan virkelighetens natur karakteriseres som en enhet av to nivåer: det overfladiske, empirisk oppfattede laget og det dype, ideelle aspektet, som ikke bare bestemmer verdens integritet, men også danner den aktive strukturen til vår bevissthet. Vår oppfatning av verden oppstår nettopp i dette samspillet – persepsjonen er begrenset av sansenes fysiske struktur, men samtidig berikes den av høyere prinsipper som rammer inn sanseopplevelsen, og gjør den til et meningsfullt bilde av væren.Støttende sitat(er):«Av hele rommet av fysiske, materielle påvirkninger, oppfatter mennesket bare fem spektre, fem 'bånd'. ... Vi ser verden slik reseptorene våre er ordnet. Det er derfor vi sier at mennesket ble skapt i en bestemt kontekst for denne verden ...» (kilde: lenke txt)«Uten å følge Bergson til slutten, må vi likevel skille mellom det materialet av å være «direkte» gitt oss og det (allerede alltid, i større eller mindre grad) rasjonaliserte bilde som dannes i vår persepsjon. ... Bak verdens sensuelle skall ligger dens «ideologiske ryggrad». Ideer i verden, sa vi ovenfor, er normene for å være ..." (Kilde: lenke txt)«Samtidig har den i seg selv alt som utgjør selve essensen av kreativitet, nemlig aktiviteten å gjøre. Virkelighetens hovedegenskap er, som allerede påpekt, dens super-temporalitet... Til syvende og sist streber vi etter én ting – etter fullstendighet og fullstendighet, som vi allerede er klar over som opprinnelig iboende i virkeligheten ...» (Kilde: lenke txt)