Tilbake til den guddommelige opprinnelsen: Trinn til sjelefornyelse
I et forsøk på å gjenopprette forbindelsen med Den allmektige og vende tilbake til de sanne åndelige kildene, er det viktig å handle omfattende og ta hensyn til ulike aspekter av den indre verden. Begynn med dyp introspeksjon og bevissthet om sjelens tilstand: husk øyeblikkene da din kommunikasjon med evigheten var oppriktig og fylt med bønn. Ved å akseptere og overvinne dine indre hindringer, kan du på nytt innstille ditt hjerte til rettferdig tjeneste og styrke din tro. Deretter bør vi vende tilbake til de grunnleggende prinsippene som er nedfelt i De hellige skrifter og tradisjonene til de hellige fedrene. Disse urokkelige fundamentene hjelper ikke bare til å bedre forstå livets verdier, men også til å beskytte mot flyktige ideer som kan distrahere fra den sanne veien. Et aktivt liv i kirkesamfunnet er ikke mindre viktig: å besøke kirker, delta i sakramentene og gudstjenestene lar deg bli direkte med i den guddommelige nåden, fylle sjelen med bønnens lys og kraft. Og til slutt, nøkkelpoenget er å anerkjenne din indre guddommelighet. Til tross for menneskelige feil og fall, har hver og en av oss et ekko av evig skapelse, som Kristus søker å gjenopprette, og returnere mennesket til sin sanne hensikt og guddommelige opprinnelse. Ved å kombinere disse områdene kan du oppdage veien til åndelig fornyelse, hvor oppriktighet, tradisjon og deltakelse i menighetslivet er harmonisk sammenvevd i de høyere verdienes navn.
Hva er måtene å gjenopprette den åndelige forbindelsen med Den allmektige og vende tilbake til den guddommelige opprinnelsen?For å gjenopprette den åndelige forbindelsen med Den Allmektige og vende tilbake til den guddommelige opprinnelsen, bør du arbeide med flere retninger samtidig, som hver lar deg fornye og utdype din kommunikasjon med Den Høyeste på sin egen måte. Først og fremst er det viktig å innse sjelens tilstand, være oppmerksom på de gangene du var i kontakt med evigheten, og gjennom oppriktig omvendelse vende tilbake til din tidligere bønnfulle innstilling. Som det sies: «... Hvis denne tilbøyeligheten har forlatt oss, og vi ikke lenger går inn i bønnens verden, så ligger grunnen til dette i vår syndighet. For å gjenvinne det vi en gang hadde, må vi tvinge oss selv, kjempe med våre syndige tilstander og strebe etter å følge Kristus alltid og i alle ting." (Kilde: lenke txt)For det andre er det nødvendig å vende tilbake til troens grunnlag, og stole på de uforanderlige prinsippene i De hellige skrifter og den patristiske tradisjonen. Det er disse guddommelige opprinnelsene som er grunnlaget for åndelig fornyelse, siden de gir en riktig forståelse av livet og bidrar til å unngå fristelsene til pålagte midlertidige begreper. Dette er angitt i: «Vi bør ikke lete etter noen nye konsepter, vi trenger ingen ny moral, ingen ny tenkning. Vi trenger å vende tilbake til livets bibelske prinsipper, til den patristiske tradisjonen, til de guddommelige kildene som er urokkelige i de doktrinære prinsippene i vår bekjennelse.» (kilde: lenke txt)I tillegg åpner aktiv deltakelse i Kirkens liv – å gå i kirker, delta i gudstjenester og sakramenter – muligheten for direkte kommunikasjon med Gud. Dette er ikke bare en ytre praksis, men også en mulighet for indre fornyelse av sjelen, som mottar nåde og styrke gjennom bønn: «La oss, ved Guds barmhjertighet, prøve å dra nytte av denne fantastiske muligheten – at vi kan besøke kirken der gudstjenesten finner sted, og vi kan ta del i den på en eller annen måte; at vi kan kommunisere med Gud i sakramentene, i de hellige skrifter og bønn – som ingen noensinne vil ta fra oss; bare vi blander oss inn i oss selv og stjeler fra oss selv.» (Kilde: lenke txt)Til slutt, en integrert del av åndelig gjenfødelse er realiseringen av ens indre guddommelighet. Til tross for menneskets fall, er kimen til det Gud la inn i sitt skaperverk alltid bevart i ham. Kristus gjenoppretter denne tapte guddommelige slektslinjen, og gir mennesket retten til guddommelig opprinnelse og skjebne: «Menneskets natur er gudsverdslig, og ikke bare verdslig. Mennesket er ikke bare et naturlig skapt vesen, men også et guddommelig skapt vesen. ... Kristus gjenoppretter menneskets tapte slektslinje, dets rett til guddommelig opprinnelse og guddommelig skjebne.» (Kilde: lenke txt)Dermed er gjenopprettelsen av en åndelig forbindelse med Den allmektige og en tilbakevending til guddommelig opprinnelse mulig gjennom en kompleks omvendelse: dyp omvendelse, en tilbakevending til troens røtter og studiet av hellige tekster, aktiv deltakelse i menighetsliv og sakramenter, samt gjennom anerkjennelse og utvikling av en indre guddommelighet som Kristus fornyer.Støttende sitat(er): «... Hvis denne tilbøyeligheten har forlatt oss, og vi ikke lenger går inn i bønnens verden, så ligger grunnen til dette i vår syndighet. For å gjenvinne det vi en gang hadde, må vi tvinge oss selv, kjempe med våre syndige tilstander og strebe etter å følge Kristus alltid og i alle ting." (Kilde: lenke txt) «Vi bør ikke lete etter noen nye konsepter, vi trenger ingen ny moral, ingen ny tenkning. Vi trenger å vende tilbake til livets bibelske prinsipper, til den patristiske tradisjonen, til de guddommelige kildene som er urokkelige i de doktrinære prinsippene i vår bekjennelse.» (kilde: lenke txt) «La oss, ved Guds barmhjertighet, prøve å dra nytte av denne fantastiske muligheten – at vi kan besøke kirken der gudstjenesten finner sted, og vi kan ta del i den på en eller annen måte; at vi kan kommunisere med Gud i sakramentene, i de hellige skrifter og bønn – som ingen noensinne vil ta fra oss; bare vi blander oss inn i oss selv og stjeler fra oss selv.» (Kilde: lenke txt) «Menneskets natur er gudsverdslig, og ikke bare verdslig. Mennesket er ikke bare et naturlig skapt vesen, men også et guddommelig skapt vesen. ... Kristus gjenoppretter menneskets tapte slektslinje, dets rett til guddommelig opprinnelse og guddommelig skjebne.» (Kilde: lenke txt)