Utsikter for sjelens liv
Verden av teologiske syn på sjelens skjebne er en spennende og mangefasettert plakat, der det fysiske skallet til en person bare er en liten del av hans essens. Den rike læren til apostlene Paulus og Peter forsikrer oss om at sjelens liv ikke slutter med kroppens død: den forblir bevisst, fortsetter å tenke, føle og utvikle seg, og forblir en uforanderlig personlighet som er formet i jordelivet.Dette konseptet understreker at jordisk eksistens bare er utgangspunktet for den videre utviklingen av personligheten. Av største betydning er ideen om at sjelen, når den renser seg selv og opplever nye utviklingsstadier, ikke bare bevarer, men utdyper livet den begynte her på jorden. Tradisjonell kristen lære betrakter derfor ikke mennesket utelukkende som et materielt vesen, men gir et dypere syn, der det fysiske og det åndelige er tett sammenvevd til en enkelt, uopphørlig eksistenshistorie.Denne ideen fremkaller en storm av følelser og inspirerer til refleksjon over meningen med livet, over det faktum at hvert øyeblikk i jordisk eksistens bare er ett av stadiene i sjelens lange reise. Skjebnen til en person er ikke begrenset til midlertidig opphold i kroppen, men fortsetter sin utvikling i livet etter døden, hvor alle dyder, laster, tanker og følelser dannet gjennom livet blir bevart og multiplisert. Et slikt syn gir ikke bare trøst, men også en dyp erkjennelse av at hver enkelt av oss er en integrert del av åndens evige reise.
Finnes det et liv i sjelen etter døden, eller er mennesket bare et materielt vesen?Basert på disse sitatene hevder tradisjonelle teologiske posisjoner at mennesket ikke bare er et materielt vesen, og at sjelens liv fortsetter etter kroppens død. En rekke kilder sier at apostlene Paulus og Peter trodde på sjelens bevisste og rasjonelle liv etter den legemlige død. For eksempel bemerkes det: «Apostelen Peter skriver: Jeg vet, 'at jeg snart må forlate mitt tabernakel (dvs. mitt legeme. - Dvs.) ... men jeg vil prøve at selv etter min avgang (dvs. legemlig død - dvs.) vil du alltid huske dette' (2 Peter 1:14). Det følger av dette at apostlene Paulus og Peter trodde på sjelens rasjonelle, bevisste liv etter legemlig død. 'Kristus er oppstått fra de døde, førstegrøden av dem som har sovnet'» (kilde: lenke txt).I tillegg er det en oppfatning at jordisk liv bare er den første fasen av personlighetens eksistens, og etter separasjon fra kroppen fortsetter sjelen å leve, utvikle og bevare sin individualitet. Dermed hevder en av kildene: «Jordisk eksistens er bare den første delen av personlighetens liv – livet i kroppen. Etter å ha forlatt kroppen, vil ikke personligheten (sjelen) forbli uendret, den vil fortsette å leve og utvikle seg. ... På tidspunktet for kroppens død er utviklingen av personlighet ikke avsluttet. Livet etter døden er en fortsettelse av utviklingen av personligheten som begynte på jorden.» (kilde: lenke txt).En annen tekst understreker at personligheten som dannes i jordelivet blir bevart etter døden: "Hans sjel, renset ... etterlater en livløs kropp. Den er levende, den er udødelig, den fortsetter å leve i fylden av livet som den begynte på jorden, med alle sine tanker og følelser, med alle sine dyder og laster, med alle sine dyder og mangler. Sjelens liv på den andre siden av graven er en naturlig fortsettelse og konsekvens av dens liv på jorden. Personligheten forblir uendret." (kilde: lenke txt).Dermed bekrefter de ovennevnte materialene at ifølge den tradisjonelle kristne forståelsen er en person ikke bare redusert til et materielt skall. Sjelen har sitt eget liv, som fortsetter etter kroppens fysiske død, og bevarer og utvikler personlighetens kvaliteter, noe som gjenspeiles både i den apostoliske doktrinen og i påfølgende teologiske avhandlinger.Støttende sitat(er): «Apostelen Peter skriver: Jeg vet, 'at jeg snart må forlate mitt tabernakel (dvs. mitt legeme. - Dvs.) ... men jeg vil prøve at selv etter min avgang (dvs. legemlig død - dvs.) vil du alltid huske dette' (2 Peter 1:14). Det følger av dette at apostlene Paulus og Peter trodde på sjelens rasjonelle, bevisste liv etter legemlig død. 'Kristus er oppstått fra de døde, førstegrøden av dem som har sovnet'» (kilde: lenke txt).«Jordisk eksistens er bare den første delen av personlighetens liv – livet i kroppen. Etter å ha forlatt kroppen, vil ikke personligheten (sjelen) forbli uendret, den vil fortsette å leve og utvikle seg. ... På tidspunktet for kroppens død er utviklingen av personlighet ikke avsluttet. Livet etter døden er en fortsettelse av utviklingen av personligheten som begynte på jorden.» (kilde: lenke txt)."Hans sjel, renset ... etterlater en livløs kropp. Hun er i live, hun er udødelig, hun fortsetter å leve i fylden av livet hun begynte på jorden... Sjelens liv på den andre siden av graven er en naturlig fortsettelse og konsekvens av dens liv på jorden. Personligheten forblir uendret." (kilde: lenke txt).