Helt fra historiens begynnelse har ideen om at absolutt makt tilhører Gud og at han er kilden til alt jordisk styre satt tonen for sosiale og religiøse diskusjoner.

Guddommelig myndighet: Orden og sjeleprøve

Helt fra historiens begynnelse har ideen om at absolutt makt tilhører Gud og at han er kilden til alt jordisk styre satt tonen for sosiale og religiøse diskusjoner. Fenomenet med jordisk monarki som oppfattes som en forlengelse av den himmelske viljen understreker ikke bare den guddommelige planen, men forsterker også følelsen av sammenheng mellom den guddommelige orden og menneskelivet.

På den ene siden gjennomsyrer konseptet om at kongen er en jordisk refleksjon av himmelsk makt historien, og hevder at enhver barmhjertighets- eller straffhandling bestemmes av en høyere makt. På den annen side blir det en vanskelig prøvelse for en person å møte perioder der følelsen av Guds nærvær blekner, noe som forårsaker indre kamp og smerte fra det tilsynelatende tapet av støtte. Det er denne kontrasten mellom det konstante guddommelige tilsynet, som alltid lytter til de minste tanker og følelser, og tidene med bevissthet om løsrivelse, som blir kilden til en dyp følelsesmessig opplevelse som kan snu den vanlige oppfatningen av verden på hodet.

Dermed forblir Guds absolutte autoritet den grunnleggende ideen som forbinder det guddommelige og det jordiske, mens den pågående menneskelige indre konflikten mellom følelsen av nåde og opplevelsen av åndelig forlatelse får oss til å tenke på den fine linjen mellom høyere rettferdighet og personlig pine. Denne ideen former ikke bare historisk og teologisk diskurs, men forblir også en kilde til inspirasjon og dyp refleksjon i vår moderne verden.

Hvorfor tilskrives Gud en slik absolutt makt, og hvordan forklares hans innblanding i folks liv som fører til en følelse av håpløshet?

Gud er utstyrt med absolutt makt fordi han blir sett på som kilden og legemliggjørelsen av all makt i verden, og denne ideen gjennomsyrer både historien og den teologiske forståelsen av makt. Som nevnt i sitatet fra fil lenke txt, dannet konseptet om Gud som konge og absolutt monark grunnlaget for konseptet om at jordisk makt bare blir sett på som en refleksjon, Guds stedfortredende autoritet («som Gud er i himmelen, slik er konge på jorden»). Dette beviser at selv det mest absolutte jordiske styre er definert som en fortsettelse av guddommelig autoritet – det er Gud, ifølge denne tradisjonen, som er kilden som makten til å tilgi og straffe kommer fra.

Guds inngripen i menneskers liv blir forklart som en uatskillelig del av hans forsyn og kjærlighet. På den ene siden blir enhver intervensjon sett på som en manifestasjon av hans visdom og personlige engasjement i skaperverkets skjebne, noe som gjør det mulig å korrigere hendelsesforløpet i samsvar med en høyere plan. Samtidig, når en person føler at Guds nærvær har gått tapt eller skjult, fører det til en dyp indre kamp og en følelse av håpløshet. Derfor, som det står i sitatet fra den lenke txt filen, kan en person møte en periode med tilbaketrekning av nåde, når følelsen av å bli forlatt av Gud blir en kraftig kilde til lidelse, spesielt når personens innsats ikke fører til umiddelbar lindring. Dette fenomenet beskriver hvordan, selv med Guds konstante kontroll og altseende – for, som et annet sitat fra lenke txt file understreker, «Gud våker over hver menneskesjel, hver bevegelse, hver tanke ...» – kan intervallet mellom oppfatningen av det guddommelige nærvær og dets til tider tilsynelatende løsrivelse føre til tvil og en dyp følelse av fortvilelse.

Dermed tilskrives Guds absolutte autoritet ham som grunnlaget for all makt og orden i verden, og hans inngripen i menneskers liv som en integrert del av den guddommelige planen, som, til tross for sin barmhjertighet og allvitenhet, noen ganger oppleves av mennesket som en smertefull følelse av forlatthet og håpløshet.

Støttende sitat(er):
«Denne feilen er usedvanlig lærerik og innflytelsesrik - den hadde en enorm innvirkning i historien og gjentas den dag i dag. Det gjøres forsøk på å bevise maktens hellighet, monarkiets hellighet ved det faktum at Gud er en tsar og en autokrat og en absolutt monark. Slik var teorien om makt til Ivan den grusomme. Alt dette kan uttrykkes i ordtaket: «Som Gud er i himmelen, slik er kongen på jorden.» Ivan den grusomme ser eller mistenker ikke noen antinomi av makt, han ignorerer fullstendig bibelsk, profetisk, kristen og apokalyptisk anti-statisme og anarkisme. Han kjenner bare maktens tese, og dessuten identifiserer han fullstendig den guddommelige og den jordiske kongens makt: dette er en og samme absolutte makt til å tilgi og straffe, som bare overføres fra Guds hender til kongens hender, den jordiske kongen er så å si Guds jordiske stedfortreder.» (Kilde: lenke txt)

«Det er ikke alltid lett for en PERSON å være sammen med Gud. I perioden med berøvelse av nåde, som vanligvis er svært lang, kan Gud noen ganger fremstå for sjelen som en nådeløs plageånd. Mennesket oppnår ikke Guds barmhjertighet, til tross for det arbeid og det arbeid som er ekstremt tilgjengelig for det, lider så alvorlig at hvis det var mulig, ville det gi avkall på all eksistens i det hele tatt. Hva er hans lidelse? ... men Gud ser ut til å ha vendt seg bort fra mennesket og gir ikke akt på noen av hans kall." (Kilde: lenke txt)

«Hvis jeg hadde, som du sier, absolutt makt over hver og en av folket, så ville jeg ikke våget å flytte noe sted. Denne kraften ville binde meg på hender og føtter. Det er slik vi ser Kristus. Millioner og millioner av mennesker faller bort fra Gud, fordi det virker for dem som om hvis det fantes en Gud, ville han ikke tillate lidelsen som jorden drukner i. Ser du nå hvor langt Guds syn er fra menneskenes tanker? Ifølge Kirkens lære observerer Herren enhver menneskesjel. Hver bevegelse av ham, hver tanke, følelse, intensjon - Herren ser alt, og alt som kan gjøres, uten å frata ham friheten, for hans frelse - han gjør i henhold til sin ubeskrivelige kjærlighet og barmhjertighet." (Kilde: lenke txt)