Innflytelsens psykologi: En indre mentor eller en mester i tilpasning?
Når det gjelder utviklingsledelse, representerer de to slående stilene forskjellige, men komplementære tilnærminger. Den første typen er en slags indre mentor som fokuserer på å bygge potensialet til objektet, som en lærer som bidrar til hans personlige vekst innenfra. Denne tilnærmingen innebærer en aktiv innflytelse på utviklingsprosessen gjennom utdanning og korreksjon, der hovedoppmerksomheten rettes mot dyp intern transformasjon.I motsetning til det er det en metode fokusert på bruk av ytre forhold for å oppnå suksess. Her er det lagt vekt på ferdighetene til å jobbe med miljøet: gunstige og ikke så gunstige faktorer, som, hvis de brukes riktig, kan stimulere tilpasning og forbedring av objektets egenskaper. Dette er en slags tilpasning til ytre utfordringer, der suksess direkte avhenger av styring av forhold, enten det er jordsmonn, klima eller kunstig innføring av korrigerende tiltak.Begge metodene brukes i ulike situasjoner: Den ene bidrar til å identifisere og utvikle potensielle muligheter, og den andre bidrar til å effektivt bruke eksterne ressurser for å forbedre sluttresultatet. En omfattende forståelse av disse prinsippene lar oss se på utviklingsprosessen fra en ny, dypere side - fra posisjonen til ikke bare intern utdanning, men også dyktig tilpasning til realitetene i den ytre verden. En slik balansert tilnærming kan inspirere og lære oss at fremtiden alltid formes av en harmonisk kombinasjon av indre arbeid og ytre forhold.
Hvordan kan forskjellen mellom tilnærmingene som betegnes som "Michurinets" og "agronom" tolkes psykologisk?Psykologisk sett kan forskjellen mellom tilnærmingene til "Michurinets" og "agronom" betraktes som forskjellen mellom en internt rettet, pedagogisk tilnærming med vekt på dannelse og korreksjon av internt potensial ("Michurinets") og en eksternt orientert, pragmatisk metode som er avhengig av påvirkning av miljøforhold ("agronom").Dermed er "Michurinets" en tilnærming basert på ideen om aktiv "utdanning" av objektet. En passasje sier: «... Foreldreplanten spilte derfor rollen som en pedagog eller mentor. Ved pollinering av varianter... Hybriden hadde, som et resultat av ufullstendig dominans... Skjæringen av hybriden ble deretter podet inn i kronen på kirsebærtreet og "korrigert" under påvirkning av mentoren" (kilde: lenke txt). Denne modellen lar oss tolke en "Michurinian" som en person eller en tilnærming som søker å påvirke utviklingen av et objekt innenfra, og styre det på en slik måte som en lærer eller mentor korrigerer og avslører potensialet til sin adept.På den annen side er den "agronomiske" tilnærmingen mer fokusert på eksterne faktorer – forhold, gjødsel, klima, jord osv.«... For å kontrollere dominansen brukte Michurin også andre utdanningsmetoder: befruktning i en viss utviklingsperiode, planting av hybrider av sørlige og nordlige planter i det åpne bakken i de tidligste utviklingsstadiene. Virkningen av tøff jord og klimatiske forhold førte til dominans av tegn på vinterhardhet ..." (kilde: lenke txt). Fra dette synspunktet legemliggjør "agronomen" en tilnærming der suksess ikke avhenger så mye av internt potensial og dets styrende innflytelse, men av evnen til å tilpasse seg ytre omstendigheter og bruke dem til din fordel.Fra et psykologisk synspunkt kan forskjellen tolkes som følger: en "Michurinet" er en som internt former, korrigerer og styrer utvikling, i analogi med veiledning og en pedagog, mens en "agronom" er en utøver som er avhengig av ytre påvirkninger, modifikasjon av miljøet og stimulering av utvikling gjennom tilpasning til forhold.Støttende sitat(er):«... Foreldreplanten spilte derfor rollen som en pedagog eller mentor. Ved pollinering av varianter... Hybriden hadde, som et resultat av ufullstendig dominans... Skjæringen av hybriden ble deretter podet inn i kronen på kirsebærtreet og "korrigert" under påvirkning av mentoren" (kilde: lenke txt).«... For å kontrollere dominansen brukte Michurin også andre utdanningsmetoder: befruktning i en viss utviklingsperiode, planting av hybrider av sørlige og nordlige planter i det åpne bakken i de tidligste utviklingsstadiene. Virkningen av tøff jord og klimatiske forhold førte til dominans av tegn på vinterhardhet ..." (kilde: lenke txt).