Onani og åndelig arv: Viktige refleksjoner
I moderne religiøs diskurs får diskusjonen om seksualmoral ikke bare en teologisk, men også en dyp åndelig betydning. Lære basert på bibelske tekster og apostoliske instruksjoner hevder at avvik fra normene knyttet til riktig bruk av den fysiske siden av livet kan forstyrre den indre harmonien til en person og hans evne til å arve Guds rike. Samtidig blir oppmerksomheten rettet mot det faktum at enhver form for feil behandling av kroppen, inkludert onani, ikke bare betraktes som en fysisk handling, men som et alvorlig brudd på hellighet, og fratar en person muligheten for åndelig enhet. Denne forståelsen understreker at sjelen og kroppen må forbli i en integrert og uoppløselig forening, ellers risikerer en person å miste den renhet som er nødvendig for å møte det guddommelige nærværet. Disse synspunktene gjenspeiles i både Det nye og Det gamle testamente, hvor historiske eksempler tjener som en advarsel om de uopprettelige konsekvensene av moralske overtredelser. Som et resultat krever moderne religiøs tenkning bevissthet om viktigheten av riktig oppførsel, og minner om at åndelig vekkelse begynner med en respektfull holdning til ens kropp og bevaring av indre renhet.Dermed blir diskusjonen om dette emnet ikke bare en moralsk kategori, men en oppfordring til dyp personlig analyse og en søken etter en balanse mellom det fysiske og det åndelige, som lar hver person strebe etter den høyeste hellighet og forberede seg på evig liv i Den Hellige Ånds nærvær.
Hvordan tolker moderne religiøse læresetninger spørsmålet om forholdet mellom onani og arven fra himmelriket?Moderne religiøs lære, basert på bibelske tekster og apostolisk lære, tolker onani som en form for seksuell synd, som en person ifølge denne læren mister muligheten til å arve Guds rike fra. Spesielt siterer en av kildene et sitat der det tydelig står at "verken urenheter eller malakia skal arve Guds rike" (1 Korinterbrev 6:9). Her nevnes onani (sammen med andre former for å holde i hånden) som en av praksisene som fratar en person åndelig deltakelse i Riket, og understreker alvoret og konsekvensene av denne handlingen. I tillegg gis det bibelske eksemplet på straffen til Det gamle testamente Onan, som ble drept av Gud for å ha begått en synd, som nok en gang understreker ideen om at slik oppførsel blir sett på som et hinder for evig liv.I tillegg plasserer en annen kilde spørsmålet om seksuell urenhet i en bred sammenheng, og påpeker at enhver form for utukt (og i denne sammenhengen er det underforstått at dette inkluderer onani som en manifestasjon av misbruk av kroppen) fører til separasjon av sjel og kropp, og dermed til tap av helligheten som er nødvendig for å komme inn i boligen der Den Hellige Ånd bor.I henhold til moderne religiøs lære vurdert i de nevnte kildene, er onani klassifisert som et alvorlig brudd på moralske normer, som etter deres mening påvirker den åndelige renheten til en person negativt og forhindrer arven til himmelriket.Støttende sitat(er):"Malakia, håndverk (onani*, palmisme, ipsasjon**, etc.). "Smigre dere ikke," sier apostelen, "verken uren eller malakier skal arve Guds rike" (1 Korinterbrev 6:9). ... Dette er dommen fra håndtrykkerne. Faren deres, Onan i Det gamle testamente, ble straffet av Gud med døden for å ha begått denne synden (1 Mos 38:9-10). ... (Prisman M. Ipsatsiya (onanisme) v osvetenii sovremennoy nauki. Berlin: Vrach, 1922. s. VIII.)" (Kilde: lenke txt, side: 177)«La oss drive utukt. Hver synd som en person begår... Men den som driver utukt, ikke bare klamrer hans sinn (sjel) seg til kvinnen han møter, men hans legeme er også forenet, og derfor ble det sagt: «De to skal være ett kjød.» Dermed synder den som driver utukt mot sitt legeme, for den som ikke lenge før var et Kristi lem, blir ved utukt et lem av utukt. ... Når, sier han: Bevar deres legemer fra all urenhet, da priser Gud, som bor i deres legemer.» (kilde: lenke txt)