I vår verden blir tragiske hendelser, inkludert uskyldige tap, ikke oppfattet som tilfeldige katastrofer, men som en del av en dypt gjennomtenkt plan, der hver prøvelse bærer med seg en mulighet for åndelig vekst.

Den guddommelige plan og mysteriet om ondskapens eksistens

I vår verden blir tragiske hendelser, inkludert uskyldige tap, ikke oppfattet som tilfeldige katastrofer, men som en del av en dypt gjennomtenkt plan, der hver prøvelse bærer med seg en mulighet for åndelig vekst. Når vi går inn i det filosofiske refleksjonsfeltet, forstår vi at tilstedeværelsen av ondskap ikke er et tegn på Guds svakhet eller likegyldighet, men en manifestasjon av hans visdom, der selv lidelse spiller en viktig rolle i utdanningen av bevissthet og sjel.

Hovedideen er at guddommelig forsyn er mangefasettert og går utover menneskelig forståelse. Tragedier, selv de tristeste betraktes ikke som tilfeldige ulykker, men som en konsekvens av menneskelige valg og feil holdning til seg selv og andre. Det er gjennom prøvelser og vanskelige konsekvenser at mange lærer å forandre livene sine, oppdage sine innerste kvaliteter og indre styrke. Et slikt syn hjelper til med å se at verdens tilsynelatende grusomhet er midlertidig og tjener et høyere formål – utdanning, renselse og åndelig utvikling, som til slutt fører til harmoni.

For å avslutte våre refleksjoner, er det verdt å understreke at guddommelig kunnskap omfatter hele universet, hvor hver minste ting har mening og mening. Tragiske skjebner, som en vanskelig test, stimulerer oss ikke så mye til å lete etter de som har skylden, men til å forandre oss selv og forvandle verden gjennom personlig forbedring. Dette synet avslører en dyp åndelig sannhet: Hver prøvelse har sin egen spesielle oppgave, som åpner veien til en sann forståelse av den universelle orden og guddommelig rettferdighet.

Hvorfor, fra et religiøst-filosofisk synspunkt, ødelegger ikke Gud ondskapen på jorden, og hvordan kan tragiske skjebner, for eksempel barns død, forklares?

Fra et religiøst-filosofisk synspunkt forstås eksistensen av ondskap, inkludert den tragiske skjebnen til de uskyldige, som barns død, ikke som en tilfeldig feil eller ufullkommenhet fra Gud, men som en del av et dypt gjennomtenkt guddommelig forsyn, der ondskapen får lov til å oppnå flere gode mål samtidig, selv om disse årsakene ikke alltid er tilgjengelige for menneskesinnet.

For eksempel sier en av kildene:
«Lignelsen om ugresset forklarer delvis, brødre og søstre, hvorfor Gud tillater ondskap å eksistere i vår verden. Noen ganger stiller folk spørsmålet: hvorfor ødelegger ikke Gud verdens ondskap med makt? Tross alt er det så mye sorg på jorden, så mye uskyldig lidelse, så mye urettferdighet, og Gud ser rolig på det? Tross alt, hvis han ikke ødelegger det onde, betyr dette at enten eksisterer ikke Gud i det hele tatt, eller at han ikke ønsker å ødelegge det onde, eller at han ikke kan gjøre det. Da vil vi begynne å forstå hvorfor Gud i dette eller det tilfellet handler veldig annerledes enn det vi, falne og syndige mennesker, ville gjort.»
(Kilde: lenke txt)

En slik forklaring indikerer at eksistensen av ondskap ikke er et tegn på Guds likegyldighet eller svakhet, men snarere en manifestasjon av hans visdom, som sørger for en flertrinns og mangefasettert åndelig vekst. I denne sammenhengen er det begrepet Guds godtgjørelse, som forklares slik:
«Guds godtgjørelse kalles en handling fra Gud. Ubegrenset i makt og myndighet, så å si, begrenset han seg selv, uten å forandre menneskets vilje, uten å stoppe handlingene til mennesker, som gikk inn i hardnakket motstand, i voldsom motstand mot Guds vilje og handling. ... Dette er Guds skjebne. Det er umulig å forstå dem, siden det overskrider fornuften til rasjonelle skapninger.»
(Kilde: lenke txt, side: 77)

Dermed blir selv tragiske hendelser, som barns død, oppfattet innenfor rammen av dette forsynet som en konsekvens av menneskelige valg og forvrengning av ens egen natur. En kilde bemerker:
«Ondskapen kom inn i verden gjennom mennesket, gjennom hans feilaktige valg, da han forkastet Gud og ønsket å leve etter sitt eget sinn, selvforsynt. Alt i verden er ikke uten synd. Onde tanker, gjerninger og ønsker multipliserer ondskap, noe som også kan skade de som ikke gjør ondt, for eksempel babyer. Ondskapen som har samlet seg i verden skaper en provoserende bakgrunn. Derfor, for å løse de tragiske omstendighetene i livet, må du begynne med å korrigere deg selv."
(Kilde: lenke txt)

En av tekstene understreker også at den ytre oppfatningen av tragedien kan være villedende, siden det ikke er noen døde for Gud, og den tilsynelatende ondskapen er midlertidig på vei til et større gode.

For å oppsummere, fra dette synspunktet, tillater Gud eksistensen av ondskap ikke på grunn av passivitet eller manglende evne, men som et element i et dypere og mer komplekst forsyn, der utdanning, renselse og åndelig vekst finner sted gjennom prøvelser og til og med lidelse. Tragiske skjebner, inkludert uskyldiges død, blir sett på som konsekvensene av menneskelige valg og samtidig som en del av en guddommelig plan utenfor menneskelig fatteevne.

Støttende sitat(er):
«Lignelsen om ugresset forklarer delvis, brødre og søstre, hvorfor Gud tillater ondskap å eksistere i vår verden. Noen ganger stiller folk spørsmålet: hvorfor ødelegger ikke Gud verdens ondskap med makt? Tross alt er det så mye sorg på jorden, så mye uskyldig lidelse, så mye urettferdighet, og Gud ser rolig på det? Tross alt, hvis han ikke ødelegger det onde, betyr dette at enten eksisterer ikke Gud i det hele tatt, eller at han ikke ønsker å ødelegge det onde, eller at han ikke kan gjøre det. Da vil vi begynne å forstå hvorfor Gud i dette eller det tilfellet handler veldig annerledes enn det vi, falne og syndige mennesker, ville gjort.» (Kilde: lenke txt)

«Guds godtgjørelse kalles en handling fra Gud. Ubegrenset i makt og myndighet, så å si, begrenset han seg selv, uten å forandre menneskets vilje, uten å stoppe handlingene til mennesker, som gikk inn i hardnakket motstand, i voldsom motstand mot Guds vilje og handling. ... Dette er Guds skjebne. Det er umulig å forstå dem, siden det overskrider fornuften til rasjonelle skapninger.» (Kilde: lenke txt, side: 77)

«Ondskapen kom inn i verden gjennom mennesket, gjennom hans feilaktige valg, da han forkastet Gud og ønsket å leve etter sitt eget sinn, selvforsynt. Alt i verden er ikke uten synd. Onde tanker, gjerninger og ønsker multipliserer ondskap, noe som også kan skade de som ikke gjør ondt, for eksempel babyer. Ondskapen som har samlet seg i verden skaper en provoserende bakgrunn. Derfor, for å løse de tragiske omstendighetene i livet, må du begynne med å korrigere deg selv." (Kilde: lenke txt)