Mysteriet med sann tilgivelse
Når vi snakker om tilgivelse og forløsning, er det viktig å forstå at grunnlaget for dette emnet ligger i sjelens oppriktighet. Ifølge de hellige fedrene blir synden som vi bestemmer oss for å skjule og ikke bringe frem i lyset utilgivelig, fordi den mangler retten til full omvendelse. Åpen bekjennelse av ens ugjerninger og oppriktig bekjennelse er ikke bare et ritual, men en reell vei til Guds nåde, som bidrar til åndelig fornyelse og renselse av sjelen. I denne energetiske tilnærmingen føler man at det er åpenhet for Den allmektige og tillit til åndelig veiledning som er nøkkelen til forløsning, fordi enhver synd som vi ærlig snakker om kan tilgis gjennom sann omvendelse. Derfor, hvis hver av oss streber etter en sann transformasjon, er det verdt å huske at bare ved å avsløre våre indre opplevelser åpner vi døren til guddommelig barmhjertighet og indre frihet.
Hvilken synd anses som utilgivelig for Gud, og hva er argumentene bak en slik etisk dom?Svaret er basert på posisjonen uttrykt av de hellige fedrene, ifølge hvilken en synd anses som utilgivelig hvis den bevisst holdes hemmelig og ikke bekjennes. Det vil si at alle synder som er anerkjent av en person og brakt til omvendelse kan tilgis, men en synd som er skjult, ubekjent, er utilgivelig, siden den mangler oppriktighet overfor Gud og muligheten til å motta nåde gjennom sann bekjennelse.Støttende sitat(er):Spørsmål: Hvordan sone for en utilgivelig synd? Svar: De hellige fedrene sa: «En utilgivelig synd er en synd som er skjult og ubekjent, resten av syndene er tilgivelige.» Og hvordan sone for det? Vi forløser ikke oss selv, men Jesus Kristus forløste oss. Og hva som trengs for vår irettesettelse (og ikke forløsning) bør indikeres av den åndelige far." (Kilde: lenke txt)