Intuisjonens grense: En følelse av at slutten nærmer seg
Livet gir oss ofte øyeblikk når en indre stemme begynner å hviske om den uunngåelige slutten på veien. Mange forfattere bemerker at når den fysiske og mentale tilstanden endres, er det en dyp følelse, som om noen ber om begynnelsen av finalen. Sykdom og andre prøvelser i livet vekker i en person bevisstheten om eksistensens endelighet, og presser ham til å tenke på livets storhet og skjørhet. Det er som om en usynlig barriere hindrer oss i å fullt ut forstå eller til og med uttale det som lurer utenfor grensene for det vanlige, og minner oss om det utillatelige i en åpen samtale med det ubeskrivelige. Noen observasjoner peker på et bestemt bilde – som et varsel, som i likhet med en engel dukker opp i øyeblikk av den avgjørende kampen mellom liv og død, og symboliserer overgangen og den siste fasen av indre konfrontasjon. En slik opplevelse er ikke uten kraft: den vekker ikke bare en følelse av frykt, men oppmuntrer samtidig til dyp introspeksjon og nytenkning av livsverdier. Til syvende og sist blir bevisstheten om den forestående slutten drivkraften for personlig vekst, slik at vi kan møte fremtiden med visdom og mot.
Er det en intuitiv følelse av å nærme seg døden, og hva er tegnene som hjelper en person å innse dette faktum?
Ja, mange forfattere beskriver tilstedeværelsen av en intuitiv følelse av å nærme seg døden, som manifesterer seg i en dyp indre bevissthet om uunngåeligheten av livets slutt. Denne følelsen oppstår når en person begynner å oppfatte endringer i tilstanden sin - både fysisk og mental - og er ledsaget av en rekke karakteristiske tegn. For eksempel, ifølge en av forfatterne, får sykdom en person til å ufrivillig tenke på eksistensens endelighet:
«Følelsen av sykdommen din får deg til å tenke på å nærme deg døden, noe som er en god ting. Skriften sier: «Kom ditt siste i hu, du skal aldri synde» (Sir. 7:39)...» (Kilde: lenke txt, side 110).
En annen forfatter påpeker at dødens tilnærming kan oppleves som noe nesten forbudt, ikke mottagelig for enkel navngivning eller diskusjon. Når man prøver å huske eller utpeke slike visjoner, møter man en indre hindring som ser ut til å hindre ham i å være fullt bevisst:
"Ordet "øyeblikk" er praktisk, siden det tydelig skiller mellom to tilstander i kroppen - levende og døde, men denne daglige forståelsen av døden er feil. I alle slike visjoner overveldes du av en imperativ følelse av forbud: hvis du snakker, vil noe uforståelig forferdelig skje, og når tanken under samtalen fører til den tidligere visjonen og den nesten hopper ut på tungen, oppstår det plutselig en hindring ..." (kilde: lenke txt, side 962).
I tillegg er det en beskrivelse når døden ikke fremstår som en øyeblikkelig hendelse, men som en lang prosess, der den døende noen ganger kommer i kontakt med bildet eller budbringeren av døden – dødsengelen. Dette bildet symboliserer den siste fasen av livets kamp og er et slags indre tegn på den forestående slutten:
«Men døden er ikke alltid mekanisk forutbestemt av organismens tilstand; det defineres ofte som resultatet av den intense kampen mellom de ulike kreftene liv og død. ... Så nærmer dødsengelen seg, klar til å gjøre sitt arbeid, og venter bare på det endelige resultatet av kampen.» (kilde: lenke txt, side 1751).
Dermed kan vi konkludere med at den intuitive følelsen av å nærme seg døden eksisterer. Det manifesterer seg gjennom indre opplevelser – fra dyp introspeksjon og tanker om det uunngåelige ved å forlate, til og med visjoner eller en sterk følelse av tabubelagthet når man nevner eller prøver å forstå sin død. Disse tegnene hjelper en person til å innse at livet hans går mot slutten, og forårsaker ofte ikke bare frykt, men også et ønske om å revurdere handlingene sine, forberede seg på avreise, og for noen til og med endre livsstil.
Støttende sitat(er):
«Følelsen av sykdommen din får deg til å tenke på å nærme deg døden, noe som er en god ting. Skriften sier: «Kom ditt siste i hu, du skal aldri synde» (Sir. 7:39)...» (Kilde: lenke txt, side: 110)
"Ordet "øyeblikk" er praktisk, siden det tydelig skiller mellom to tilstander i kroppen - levende og døde, men denne daglige forståelsen av døden er feil. I alle slike visjoner overveldes du av en imperativ følelse av forbud: hvis du snakker, vil noe uforståelig forferdelig skje, og når tanken under samtalen fører til den tidligere visjonen og den nesten hopper ut på tungen, oppstår det plutselig en hindring ..." (Kilde: lenke txt, side: 962)
«Men døden er ikke alltid mekanisk forutbestemt av organismens tilstand; det defineres ofte som resultatet av den intense kampen mellom de ulike kreftene liv og død. ... Så nærmer dødsengelen seg, klar til å gjøre sitt arbeid, og venter bare på det endelige resultatet av kampen.» (kilde: lenke txt, side: 1751)