Å finne styrke gjennom smerte: Kunsten å transformere følelser
Følelsesmessig smerte er en integrert del av livet, som til tross for alvorlighetsgraden kan være en kraftig katalysator for personlig vekst. Det første trinnet på denne veien er å bevisst minne deg selv på tidligere suksesser og interne ressurser. Ved å fokusere på våre evner retter vi tankene våre mot et konstruktivt resultat, slik at intern dialog kan vekke håp og tillit til at et øyeblikk av lettelse nærmer seg.Det neste viktige aspektet er aksept av negative følelser som en naturlig følgesvenn av vekst. I stedet for å prøve å undertrykke smerte, er det verdt å lære å føle, uttrykke og gi slipp på negativitet, som over tid blir til en kilde til kreativ energi og åndsstyrke. Denne tilnærmingen hjelper ikke bare til å bedre forstå følelsene dine, men også til å bygge en sterk selvfølelse, utvikle intuisjon, kjærlighet og selvtillit til fremtiden.Ikke mindre viktig er nytenkningen av holdningen til lidelse. Ved å endre vårt syn på smerte fra en uoverstigelig hindring til en utfordring for å oppnå moralsk seier, begynner vi å føle oss sterkere og mer i stand til å motstå livets stormer. Denne metoden inspirerer oss til å hente styrke fra våre egne erfaringer, og gjøre dem om til leksjoner rettet mot ytterligere forbedring og selverkjennelse.Til slutt er det en måte når det, i stedet for å distrahere fra smerte, er verdt å møte det ansikt til ansikt. Den fulle oppfatningen av tap og det å leve minner lar deg få den mest verdifulle opplevelsen, ikke redusere betydningen av fortiden, men åpne opp rom for sann indre heving og helhet.Hver av disse tilnærmingene gir oss muligheten til å se smerte ikke som slutten, men som begynnelsen på en ny reise. Gjennom å minne oss selv på vår egen styrke, akseptere og bevisst oppleve følelser, gjør vi lidelse til en energikilde som er nødvendig for å oppnå harmoni og tillit til fremtiden.
Hva er noen måter å overvinne følelsesmessig smerte på når tårene kommer igjen og igjen?Det er flere tilnærminger til å overvinne følelsesmessig smerte, når tårene kommer igjen og igjen. En måte er å hjelpe deg selv å huske dine evner og tidligere suksesser ved å rette tankene dine i en konstruktiv retning. For eksempel sier en tekst:«Og han trenger å bli minnet om sine evner, sine tidligere suksesser. Denne funksjonen overtas av en erfaren "lytter". Men det er viktig å ikke overtale offeret, men å tillegge ham et positivt ønske og en positiv holdning: "DU vil virkelig at det skal slutte å gjøre vondt." Slike ord leder hans tanker i en konstruktiv retning, søken etter et vellykket resultat. Faren forsterker den første optimistiske tonen med setningen "Kanskje det vil slutte å gjøre vondt snart, om et minutt eller to." Merk at Erikson understreker viktigheten av ord kan være i den siste setningen. De hjelper til med å eliminere barnets mistanke om at de ønsker å roe ham ned "med vilje", og så aksepterer han uten motstand håpet om en rask lindring av smerte! (kilde: lenke txt)"En annen effektiv metode er å akseptere negative følelser som en integrert del av din indre vekst. Ifølge forfatteren lar aksept deg lære å føle, uttrykke og gi slipp på negativitet, noe som til slutt bidrar til å utvikle en sterk selvfølelse og åpne for nye kilder til kreative og emosjonelle ressurser:«Det viktigste steget på veien til å mestre negative følelser er å akseptere dem. Selv om negative følelser ikke alltid er behagelige eller behagelige, er de en naturlig følgesvenn av vekst. Ved å lære å uttrykke, føle og gi slipp på negative følelser, får barn etter hvert evnen til å oppfatte følelsene sine mer akutt. Dette gjør det lettere for dem å føle og gi slipp på negative følelser uten å føle behov for å uttrykke dem på noen måte. Ved å oppleve og vise negative følelser lærer barn å skille seg fra foreldrene sine (dvs. utvikle en sterk selvfølelse) og oppdager gradvis i sjelen en skattekiste av kreativitet, intuisjon, kjærlighet, målrettethet, selvtillit, glede, medfølelse, samvittighet og evnen til å korrigere oppførselen etter å ha gjort en feil. (kilde: lenke txt)"En annen måte er å revurdere selve holdningen til smerte. Det er ikke alltid et spørsmål om å prøve å eliminere lidelse, men noen ganger er det viktigere å endre holdning til det – å oppfatte det ikke som et hinder, men som en del av en livsvei som du kan vinne en moralsk seier over:Men dette er heller ikke lidelse i seg selv, men en menneskelig holdning til lidelse, dens moralske overvinnelse, en moralsk seier over den. Dette betyr at det ikke er smerte som sådan, men holdningen til smerte – det er her tålmodigheten begynner, som er så nødvendig og nødvendig for oss, som er så frelsende. Jeg husker hvordan den russiske filosofen Lev Platonovich Karsavin led og døde i Arktis av miliarte tuberkulose. Han led og fortsatte å trøste andre, å belære, å snakke av all sin makt, å svare på spørsmål fra sine venner, sine kamerater, fordi han visste at de alle så på ham, de alle opplevde av ham, og derfor lærte av ham. (kilde: lenke txt)"Det er også en tilnærming som ikke innebærer å distrahere eller ignorere smerte, men tvert imot krever å møte den ansikt til ansikt og akseptere den i sin helhet, uten å prøve å redusere betydningen av tap eller minner fra fortiden:«Plagen kan overvinnes ikke bare ved «distraksjon» eller «konsentrasjon» om noe annet – tilbaketrekning fra eller inn i seg selv og selvbeherskelse. Vi kan heve oss over melet vårt. Vi setter spesielt pris på en slik opphøyelse over den, og betrakter som et "fall" de øyeblikkene da vi "faller" under dens kraft og "mister oss selv". Det er noe nedverdigende med vår avhengighet av «smertestillende». Du lengter etter en død venn, «for alltid» tapt for deg. Ikke "forby" deg selv å tenke på det og ikke prøv å distrahere deg selv. Ved å gjøre det vil du bare ydmyke deg selv, det vil si Guds bilde i deg. (kilde: lenke txt)"Dermed, når følelsesmessig smerte fører til tårer igjen og igjen, kan du jobbe med deg selv på forskjellige måter: minn deg selv på dine styrker og prestasjoner, aksepter og lev gjennom negative følelser for personlig vekst, endre holdningen din til smerte, oppfatte det som en utfordring, og ikke som en uoverkommelig hindring, og til slutt, ikke prøv å unngå minner, men tvert imot, møt dem bevisst og fullstendig. som vil bidra til å oppnå indre høyde og helhet. Støttende sitat(er):«Og han trenger å bli minnet om sine evner, sine tidligere suksesser. Denne funksjonen overtas av en erfaren "lytter". Men det er viktig å ikke overtale offeret, men å tillegge ham et positivt ønske og en positiv holdning: "DU vil virkelig at det skal slutte å gjøre vondt." Slike ord leder hans tanker i en konstruktiv retning, søken etter et vellykket resultat. Faren forsterker den første optimistiske tonen med setningen "Kanskje det vil slutte å gjøre vondt snart, om et minutt eller to." Merk at Erikson understreker viktigheten av ord kan være i den siste setningen. De hjelper til med å eliminere barnets mistanke om at de ønsker å roe ham ned "med vilje", og så aksepterer han uten motstand håpet om en rask lindring av smerte! (kilde: lenke txt)" «Det viktigste steget på veien til å mestre negative følelser er å akseptere dem. Selv om negative følelser ikke alltid er behagelige eller behagelige, er de en naturlig følgesvenn av vekst. Ved å lære å uttrykke, føle og gi slipp på negative følelser, får barn etter hvert evnen til å oppfatte følelsene sine mer akutt. Dette gjør det lettere for dem å føle og gi slipp på negative følelser uten å føle behov for å uttrykke dem på noen måte. Ved å oppleve og vise negative følelser lærer barn å skille seg fra foreldrene sine (dvs. utvikle en sterk selvfølelse) og oppdager gradvis i sjelen en skattekiste av kreativitet, intuisjon, kjærlighet, målrettethet, selvtillit, glede, medfølelse, samvittighet og evnen til å korrigere oppførselen etter å ha gjort en feil. (kilde: lenke txt)" Men dette er heller ikke lidelse i seg selv, men en menneskelig holdning til lidelse, dens moralske overvinnelse, en moralsk seier over den. Dette betyr at det ikke er smerte som sådan, men holdningen til smerte – det er her tålmodigheten begynner, som er så nødvendig og nødvendig for oss, som er så frelsende. Jeg husker hvordan den russiske filosofen Lev Platonovich Karsavin led og døde i Arktis av miliarte tuberkulose. Han led og fortsatte å trøste andre, å belære, å snakke av all sin makt, å svare på spørsmål fra sine venner, sine kamerater, fordi han visste at de alle så på ham, de alle opplevde av ham, og derfor lærte av ham. (kilde: lenke txt)" «Plagen kan overvinnes ikke bare ved «distraksjon» eller «konsentrasjon» om noe annet – tilbaketrekning fra eller inn i seg selv og selvbeherskelse. Vi kan heve oss over melet vårt. Vi setter spesielt pris på en slik opphøyelse over den, og betrakter som et "fall" de øyeblikkene da vi "faller" under dens kraft og "mister oss selv". Det er noe nedverdigende med vår avhengighet av «smertestillende». Du lengter etter en død venn, «for alltid» tapt for deg. Ikke "forby" deg selv å tenke på det og ikke prøv å distrahere deg selv. Ved å gjøre det vil du bare ydmyke deg selv, det vil si Guds bilde i deg. (kilde: lenke txt)"