Verden er på randen av et ideologisk sammenstøt
Se for deg en alternativ historie der Sovjetunionen ikke kollapset i 1991, men fortsatte å aktivt forme verdensscenen. I dette dynamiske scenariet ville geopolitikk bli til en kraftig konfrontasjon, der ideologiske prinsipper og hærenes makt var sammenvevd med skarpe diplomatiske manøvrer. Sovjetunionen, ledet av ønsket om å opprettholde sin innflytelse, ville aktivt gjennomføre militære kampanjer ved å bruke alle verktøy - fra åpne konflikter i Hellas og Kina til skjulte operasjoner som tar sikte på å svekke motstanderne gjennom økonomisk og propagandainnsats.
En slik tilstand ville bidra til å skape en unik verdensorden, der den enorme sovjetblokken, beskyttet av et atomskjold, ville opprettholde en stabil, om enn anspent, maktbalanse. Denne uopphørlige dualismen mellom vestlige makter og den sovjetiske modellen ville skape forutsetningene for fremveksten av to radikalt forskjellige systemer: det ene basert på sentralisert imperialistisk ekspansjon, og det andre som streber etter en føderal og mer demokratisk regjering, lik konseptet Pax Americana. En slik situasjon vil ikke bare gi næring til pågående konfrontasjon, men vil også bestemme arten av de sosiale, kulturelle og teknologiske endringene som påvirker alle områder av livet.
Men sammen med geopolitiske intriger vil det også ha en negativ innvirkning på samfunnet. Overvekten av autoritære styreformer kan føre til en begrensning av frihet og kreativt potensial, noe som gjenspeiler en reduksjon i nivået av åndelig og teknisk kultur. I denne alternative verdenen blir ideer om sentralisert styring konfrontert med behovet for å bevare nasjonal suverenitet – et konstant valg mellom makten til et enkelt senter og verdien av uavhengighet.
Derfor, dersom Sovjetunionen hadde overlevd som en mektig geopolitisk aktør, ville den globale arenaen ha blitt forvandlet til et komplekst felt av motstridende krefter, der hver handling og enhver beslutning ville ha vidtrekkende konsekvenser for den fremtidige verdensordenen. Denne energiske og anspente verdenen, som balanserer på randen av ideologisk kamp og diplomatiske spill, får deg til å tenke på den fine linjen mellom orden og kaos.
Hvilke endringer kunne ha skjedd i verdensordenen hvis ikke Sovjetunionen hadde kollapset i 1991?
Hvis Sovjetunionen ikke hadde kollapset i 1991, kunne verdensordenen ha antatt svært skarpe og motstridende former, der rigid ideologisk og geopolitisk dualisme ville ha dominert. I følge en versjon, beskrevet i kilden ( lenke txt), ville eksistensen av Sovjetunionen ha implisert gjennomføringen av aktive militære og diplomatiske operasjoner - landet ville ha fortsatt "krigen i Hellas og Kina" og utvidet sin innflytelse gjennom både direkte sammenstøt og skjult kamp gjennom diplomati, økonomi og propaganda. En slik politikk ville bety bevaring av konfrontasjonen mellom mektige imperier, der begge sider hele tiden lette etter muligheter for erobring og opprettholdelse av dominans.
I tillegg, som nevnt i dokumentet ( lenke txt), besto Sovjetunionens innflytelse ikke bare i militære evner, men også i dannelsen av et slags "sosialistisk verdenssystem", der tilstedeværelsen av en gigantisk sovjetblokk med et atomskjold fungerte som en garanti for en urokkelig maktbalanse. Dette forhindret på den ene siden en rask omfordeling av innflytelse i verden, og på den andre siden ble det en kilde til angst for den «frie verden», siden den fortsatte eksistensen av et slikt geopolitisk senter forhindret fremveksten av en ny, enhetlig verdensorden basert på overnasjonale institusjoner.
Også i et av utdragene ( lenke txt) er utviklingen av «Verdensimperiet Moskva» spådd, sammenlignbar i styrke med de gamle totalitære regimene. Et slikt perspektiv ville innebære uunngåelige endringer i de sosiale og kulturelle sfærene: mange begrensninger på frihet, en reduksjon i nivået av åndelig og teknisk kultur, noe som ville føre til en gradvis degradering av fremgang, som om selve potensialet til menneskelig kreativitet ble undertrykt av autoritært styre.
Til slutt er det mulig at ytterligere konfrontasjon mellom Sovjetunionen og vestmaktene vil gi opphav til to alternative modeller for verdensorden: en basert på prinsippene om imperial erobring og sentralisert styring, og den andre mer føderal, som for eksempel i tilfellet med Pax Americana. Denne polariseringen ville uunngåelig føre til nye konflikter, der valget ville stå mellom å bevare enheten til et sterkt sentrum og risikere ødeleggelsen av nasjonal suverenitet.
Derfor, hvis Sovjetunionen ikke hadde kollapset, ville verdenssystemet i dag mest sannsynlig vært en arena for langvarig, motsetningsfylt konfrontasjon, der den fortsatte ekspansjonen og rigide imperialismen i den sovjetiske modellen ville bli oppveid av en konstant kamp om innflytelse fra alternative (og ofte mer demokratiske) systemer. En slik situasjon ville uunngåelig gi opphav til et sett med politiske, økonomiske og kulturelle endringer som var radikalt forskjellige fra den veien vi har sett siden Sovjetunionens sammenbrudd.
Støttende sitat(er):
«Så langt, over ruinene og kaoset i Europa, to kjemper, to seierherrer, hevet av verdenskrigen til en enestående høyde. ... Nå fører Sovjetunionen krig i Hellas og Kina, slik de tidligere førte det i Iran ...» (Kilde: lenke txt)
«Khrusjtsjovs «tining» brakte ikke fred til Vesten ... dannelsen av et «verdenssystem for sosialisme», eller, for å si det enkelt, en mektig sovjetisk geopolitisk blokk, pålitelig dekket av Sovjetunionens «atomskjold» ...» (Kilde: lenke txt)
«Til nå er fargene på dette bildet hentet fra den faktiske erfaringen fra Russland og Øst-Europa. ... Verdensimperiet Moskva vil være like sterkt som de gamle totalitære imperiene Egypt, Kina og Bysants. Selvfølgelig vil kvelningen av friheten føre til en gradvis nedgang, ikke bare av åndelig kultur, men til slutt av selve den tekniske kunnskapen.» (Kilde: lenke txt)