Det guddommeliges enhet: Hinsides dogmer
I en verden der alle holder seg til sin egen forståelse av det hellige, er det en spesiell kategori mennesker som er i stand til å se bak de utallige religiøse formene en ekte sannhet. De oppfatter ikke det guddommelige som et bilde som underkaster seg det snevre rammeverket av doktriner og dogmer, men som et enkelt, udelelig prinsipp som ikke fullt ut kan beskrives med noe trosspråk. Slike gudseere forstår at hver religiøs lære bare er ett forsøk på å nærme seg denne altgjennomgripende virkeligheten, der hver tradisjon, selv om den tilsynelatende er forskjellig, faktisk bare er en refleksjon av den samme åndelige kilden. I den dynamiske strømmen av moderne tenkning hevder de at det å begrense seg til rammeverket til én religion ikke gjør det mulig å føle sannhetens fylde og kompleksitet. De inspirerer oss til å reflektere over det faktum at under overflaten av de forskjellige formene for religiøs erfaring er det en enkelt ånd, tilgjengelig gjennom en oppriktig indre forbindelse med det guddommelige, som ikke kjenner noen grenser eller dogmer. Dette synet åpner veien for dypere selverkjennelse og gjensidig forståelse, samt vekker ønsket om å søke etter sannhet utover kjente og håndgripelige former.
Hvorfor tror man at sanne gudseere aldri vil følge noen religion?Svaret er basert på det faktum at sanne gudseere oppfatter det guddommelige som noe enkelt og udelelig, som ikke kan uttrykkes innenfor rammen av noen religion. De forstår at all religiøs lære bare er forskjellige språk ved hjelp av hvilke menneskeheten prøver å nærme seg sannheten, som i sin natur er utilgjengelig for en fullstendig formalisert beskrivelse. Spesielt, som det står i kilden lenke txt:«Dette tilrettelegges bare av ideen om en «fjern gud». Hvis han eller de er fjerne og i det store og hele uforståelige, så er alle menneskelige religioner i beste fall bare vage gjetninger, sammenflettede fjellstier (som hver snart går tapt i tåken)..." (Kilde: lenke txt)Dette sitatet understreker at hvis Guds bilde er noe transcendent og uforståelig, så er ethvert dogmatisert religiøst system uunngåelig ufullkomne forsøk på å forstå essensen av det guddommelige. Sanne gudseere, som forstår den indre forbindelsen og udeleligheten av alt åndelig, føler derfor ikke behov for å begrense sin forståelse av det guddommelige til rammen av en bestemt religion.Ideen om det guddommeliges enhet og udelelighet er også bekreftet i resonnementet gitt i kilden lenke txt, hvor det står:«Det er én Gud, én åndelig verden, én god, én sannhet og sannhet, åpenbart i alle nasjoner, anerkjent av lovgivere, lærere og vismenn. I mengden av guder regjerer én Gud, i mengden av religioner er én religion skjult...» (Kilde: lenke txt)Ifølge disse argumentene skjuler den forskjellige kulturelle og språklige utformingen av religiøs erfaring bare ett og samme universelle prinsipp. For sanne Gudsseere, som er i stand til å se en enkelt essens bak forskjellen i former, virker det overflødig å holde seg utelukkende til ett religiøst system, siden det begrenser oppfatningen av sannhetens bredde og allsidighet.Sanne gudseere holder seg derfor ikke til noen religion fordi de innser at enhver religion bare er én måte å uttrykke en enkelt og altomfattende sannhet på som ikke fullt ut kan omfavnes og defineres av dogmene i noe trossystem.Støttende sitat(er):«Dette tilrettelegges bare av ideen om en «fjern gud». Hvis han eller de er fjerne og i det store og hele uforståelige, så er alle menneskelige religioner i beste fall bare vage gjetninger, sammenflettede fjellstier (som hver snart går tapt i tåken)..." (Kilde: lenke txt)«Det er én Gud, én åndelig verden, én god, én sannhet og sannhet, åpenbart i alle nasjoner, anerkjent av lovgivere, lærere og vismenn. I mengden av guder regjerer én Gud, i mengden av religioner er én religion skjult...» (Kilde: lenke txt)